Bærekraftig landbruk

Bøndene som lever tett på naturen og produserer mat, er blant de første som merker klimaendringene. Vi vil få mer regn på kortere tid, stormer, tørke og vanskelige innhøstingsforhold. Sommeren 2018 opplevde bøndene i store deler av Sør-Norge den verste tørken på over 70 år, noe som førte til stor avlingssvikt og problemer med å skaffe vinterfôr til dyra. Klimaendringer fører til endringer i været og hele landbruket må tilpasse seg disse endrede forutsetningene for matproduksjon.

Omfattende tiltak både globalt og lokalt må nå til for å nå togradersmålet fastsatt i Parisavtalen. Norge har forpliktet seg til å følge EUs målsettinger om å kutte utslippene i ikke-kvotepliktig sektor med 40 prosent innen år 2030. Spesielt er det kravet om kutt i klimagassutslippet fra transport og landbruk som påvirker TINEs virksomhet.

Myndighetene arbeider nå med å konkretisere utslippskutt de enkelte sektorene må forplikte seg til. Landbruket er allerede i forhandlinger med norske myndigheter om å forplikte seg til klimagasskutt på opptil fem millioner tonn CO₂ i perioden 2021 til 2030.

Hensynet til klima og miljø blir i økende grad inkludert i kostholds- og ernæringsanbefalinger. Det handler ikke lenger bare om individets og befolkningens ernæringsbehov, men også om hva som er bærekraftig for planeten. Ikke minst har man sett en økt oppmerksomhet knyttet til kjøttproduksjon og problemstillinger som kraftfôr (avskoging gjennom dyrking av soya og palmefett), vann- og arealforbruk, dyrehelse og klimagassutslipp. Fra flere hold blir det hevdet at kjøttforbruket må reduseres betydelig. TINE opplever også at meieriproduktene i stadig større grad blir omfattet av denne argumentasjonen.

Landbruket i Norge står for i overkant av åtte prosent av Norges samlede utslipp av klimagasser. Utslippene er redusert med 4,2 prosent fra 1990-2017, men landbrukets utslipp er økt med 0,2 prosent fra 2016 til 2017¹. Årsaken til nedgangen i utslippene fra 1990 og fram til 2017 er hovedsakelig at melkeproduksjonen pr. ku har økt samtidig som antall kyr er redusert betraktelig i perioden. Samtidig har økt import av matvarer ført til at deler av utslippene som følge av norsk matkonsum framkommer i produksjonslandets utslippsregnskap. De siste årene har vi nå sett at utslippet har økt noe. Dette skyldes blant annet en økning i antallet sauer samt kyr til kjøttproduksjon, såkalte ammekyr.

Et gjennomsnitt fra ulike forskningsrapporter² viser et utslipp på 1,15 kilo CO₂-ekvivalenter per kilo melk produsert i Norge. Dette omfatter da utslipp i hele verdikjeden fra gård til forbruker. En vesentlig del av utslippet er her relatert til aktiviteten som skjer på gårdene.

Utslippet på gården er i all hovedsak knyttet til metangass og lystgass, hvor metangassen utgjør 47 prosent av landbrukets samlede utslipp³. Metangass dannes ved fordøyelse av fôr i vommen til drøvtyggere (enterisk metan) og fra lagring av husdyrgjødsel.

Lystgass dannes ved bruk av mineralgjødsel og husdyrgjødsel samt ved lagring av husdyrgjødsel. I tillegg er det avrenning fra jorder og beiter som fører til utslipp av næringsstoffer til omgivelsene, med uheldige konsekvenser for miljøet.

TINE har i dag et omfattende rådgivingsapparat med blant annet 300 rådgivere som sammen med TINEs melkeprodusenter skal sikre best mulig kvalitet på melka. Disse rådgiverne har også en helt sentral rolle i å bidra med kunnskap om miljø- og klimatiltak som må gjennomføres når næringen nå skal redusere klimagassutslippet ytterligere.

Vi innser at klimaarbeidet må starte ute på gården, derfor er TINE en sentral aktør i prosjektet Klimasmart Landbruk. I 2018 har rådgivere fra TINE og Norsk Landbruksrådgiving vært ute på gårdene for å ta i bruk en ny klimamodell for å beregne utslipp i melkeproduksjonen. Informasjonen som her gjøres tilgjengelig, gir viktig kunnskap for å kunne sette inn de riktige tiltakene for å redusere utslippet på den enkelte melkegård.

TINE har planlagt flere nye prosjekter med oppstart i 2019 som skal bidra til å redusere utslippene fra melke- og kjøttproduksjonen. Et forskningsprosjekt i samarbeid med Nortura og NMBU står her helt sentralt. Prosjektet skal teste ut et nytt og lovende tilsetningsstoff i fôret. Forsøk fra andre land tyder på en utslippsreduksjon på hele 30 prosent.

TINE har sterke merkevarer. Kunder, forbrukere, myndigheter og eiere er i økende grad opptatt av klimaendringer og hvilken effekt ulike matvarer har på klimaet. Tiltak for å redusere utslippene omfatter blant annet biogass fra husdyrgjødsel, fôr- og gjødslingstiltak, samt effektiv produksjon av gress og grovfôr. TINE har som mål at landbruket skal kutte 20 prosent av klimagassutslippene innen år 2030.

Det jobbes godt og målrettet i flere deler av verdikjeden. Mange lovende forskningsprosjekter vil kunne gi betydelig reduksjon av klimagassutslippet, men konkrete resultater kan ikke forventes før etter 2020.

Fram til 2017 omfatter TINEs bærekraftrapport morselskapet (TINE SA). Fra 2018 er datterselskaper helt eller delvis inkludert i rapporten.

Arbeidet med bærekraftig landbruk inkluderer alle TINEs norske datterselskap da behov for melk til produksjon av deres ulike produkter dekkes av melk fra TINEs melkeprodusenter. TINEs utenlandske datterselskaper, der råvaren melk hentes fra andre enn TINEs egne melkeprodusenter, omfattes ikke av denne rapporten. Disse selskapene er underlagt nasjonale myndighetskrav.