Bærekraftig og robust landbruk

Gode og bærekraftige råvarer

Melk og yoghurt er ikke bare melk. Vi er avhengig av svært mange ulike råvarer som ofte er produsert utenfor Norge. Vi må sikre at disse varene er produsert på en miljømessig og bærekraftig måte.

TINE produserer årlig om lag 500 ulike merkevarer. Den viktigste innsatsfaktoren er naturligvis melk fra selskapets 10 120 eiere. I tillegg er vi avhengig av svært mange ulike råvarer og ingredienser som ofte er produsert utenfor Norge.

Det er utfordrende å sikre at disse varene er produsert på en miljømessig og bærekraftig måte. Ved innkjøp av de ulike innsatsfaktorene kan leveringskjeden være lang og uoversiktlig. Det kan være mange mellomledd der varene bli solgt og kjøpt flere ganger på veien til endelig mottaker.

I enkelte markeder er TINE en relativ liten aktør og opplever derfor til tider en begrenset mulighet til å kunne påvirke handelen i positiv retning. Det er likevel viktig at vi stiller krav til miljø og bærekraftsprinsipper ved våre innkjøp.

Økt oppmerksomhet

Interessenter etterspør mer informasjon om bærekraften i selskapets verdikjede. Eksterne interessenter blir stadig mer bevisste på bærekraft og miljøspørsmål. Det er nå større oppmerksomhet rundt selskapets verdikjede og produktenes opphav. Forbruker, kunde og ulike interesseorganisasjoner krever høyere nivå av sporbarhet og ansvarlighet ved produksjon av innsatsfaktorene.

¹ www.ecovadis.com

Kakao, kaffe og andre godsaker

Ingredienser som ulike bær- og fruktmasser, appelsiner, sukker, kakao og kaffe er alle viktige deler i mange av TINEs merkevarer. Historisk har det også vært knyttet miljømessige utfordringer til dyrkingen. Man har sett press på artsmangfold og vekst i monokulturer, bruk av sprøytemidler som har skadet miljøet og rydding av regnskog for å øke dyrkbart areal.

TINE har systemer og rutiner for en trygg og kvalitetsmessig god framstilling av våre produkter. Vi kan imidlertid ha en bedre og systematisk risikovurdering av leverandører med hensyn på miljø og bærekraft. TINE har nylig inngått en avtale med EcoVadis¹ for å forbedre kvalitetssikringen og scoringen av den enkelte leverandør på områdene miljø og bærekraft.

Bærekraftig melkekartongen

TINE bruker 29 000 tonn emballasje hvert år. Drikkekartongen utgjør alene 14 000 tonn og framstilles hovedsakelig fra trefiber. Mer enn 30 prosent av jordas overflate er dekket av skog. Skogen har stor betydning for verdens befolkning og klima.

Forest Stewardship Council (FSC) ble etablert som respons på økt avskoging og et voksende salg av ulovlig hogd tømmer. FSC i dag den ledende internasjonale sertifiseringsordningen for skogbruk. Ordningen sikrer at FSC-merkede produkter kun inneholder trevirke fra godkjent skog, uavhengig av antall ledd mellom skog og forbruker. Gjennom FSC-sertifisering stilles det krav til at skogsdriften må skje på en måte som tar hensyn til natur og mennesker. Siden 2013 har TINE kun brukt FSC-sertifisert kartong i sin drikkevareemballasje.

TINEs cirka 240 000 kyr og geiter har et stort behov for godt og næringsrikt fôr. Nærmere 60 prosent av fôret er norskdyrket gress, mens de resterende 40 prosentene er kraftfôr. I kraftfôret er det i gjennomsnitt 60 prosent norskproduserte råvarer som bygg og hvete. Totalt er om lag 85 prosent av hva dyra spiser fra norske råvarer. De resterende 15 prosentene av fôret er basert på importerte råvarer som soyamel, rapsmel og palmefett.

Foods of Norway
TINE deltar i Foods of Norway, et forskningsbasert innovasjonsprosjekt ved NMBU, finansiert av Norges Forskningsråd.

Foods of Norway har som mål å bidra til vekst og økt verdiskaping i norsk havbruks- og jordbruksnæringer. Her skal man utvikle bærekraftige fôringredienser fra naturlige bioressurser som ikke er egnet for menneskelig konsum. Nye fôrprodukter vil bli utviklet fra skogbruk, jordbruk og marine ressurser gjennom industriell utnyttelse av banebrytende forskning på prosessering og bioteknologi. Skulle man lykkes med dette, vil det være rom for å redusere import av soya, raps og palmefett og erstatte dette med norskbaserte råvarer.

Fôr til dyra

TINE har sterke merkevarer og selskapets eiere, melkebonden, er en viktig del av merkevare-byggingen rundt våre produkter. TINE vil derfor ta sin del av ansvaret og bidra til redusert miljø- og klimapåvirkning også i denne delen av verdikjeden.

TINEs eiere har om lag 240 000 kyr og geiter som har et stort behov for godt og næringsrikt fôr. Nærmere 60 prosent av fôret er norskdyrket gress, mens de resterende 40 prosentene er kraftfôr. I kraftfôret er det i gjennomsnitt 60 prosent norskproduserte råvarer som bygg og hvete. Totalt er om lag 85 prosent av hva dyra spiser fra norske råvarer. De resterende 15 prosentene av fôret er basert på importerte råvarer som soyamel, rapsmel og palmefett.

Stor etterspørsel etter soya og palmeolje har ført til at store områder regnskog er hogget ned og omdannet til plantasjer. Det er ikke en bærekraftig løsning i global sammenheng og påvirker miljøet i bred forstand med økte klimagassutslipp, økt erosjon samt at hogst kan ødelegge urbefolkningens livsgrunnlag.

² RSPO-sertifisering, «RSPO smallholder-sertifikater»

³ The Norwegian commitments on sustainable soy and forests

⁴ The ProTerra Foundation (www.proterrafoundation.org)

⁵ Round Table on Responsible Soy (www.responsiblesoy.org)

Mindre i fôret

I Norge er det hovedsakelig tre produsenter av kraftfôr til drøvtyggere. Innkjøpet av fôr skjer direkte fra disse av den enkelte melkeprodusenten. Som mottaker av melk har TINE mulighet for å påvirke både fôr- og melkeprodusenter til å endre produksjon og bruk av kraftfôr i en mer bærekraftig retning.

I 2015 ferdigstilt TINE en anbefaling om å begrense bruken av palmebasert fett i fôr til drøvtyggere. Norsk kraftforindustri har nå en felles bransjestandard for bruk av palmebasert fett. Standarden setter krav til sertifisering² for bærekraftig framstilling av palmefett. Videre er det satt en øvre grense på andel palmefett i fôret til 3 prosent. I perioden 2014 til 2017 er forbruket av palmefett i fôr redusert med 34 prosent. TINE vil i 2019 ta et initiativ overfor fôrbransjen for å etablere rapporteringsrutiner på anbefalt andel palmefett. Det er i dag ingen slik samlet oversikt for bransjen.

I 2015 signerte fôrbransjen sin soyaerklæring³. Denne gir en tydelig retning og mål for hvordan man skal begrense miljøkonsekvensene ved bruk av soya. I dag er alt soyamel til drøvtyggerfôr i Norge, med brasiliansk opprinnelse sertifisert i henhold til ProTerra⁴ eller RTRS⁵. Soyamel med canadisk opprinnelse har ikke tilsvarende sertifisering. Lovgivingen i Canada er imidlertid så streng at den dekker viktige kriterier som ligger i ProTerra og RTRS.

Soyaen som i dag brukes i kraftfôret har en begrenset direkte miljøpåvirkning. Den indirekte konsekvensen er imidlertid større. Det økte forbruket av soya til dyrefôr kan bidra til økt hogst av regnskog for dyrking av soya til andre produkter. Det jobbes målrettet for å øke andelen norsk råvarer i fôret slik at man på sikt kan redusere bruken av soya som proteinkilde.

Palmeolje

I 2012 satt TINE seg mål om ikke å bruke olje- eller fettfraksjoner som har opprinnelse fra palmeolje i sine produkter. Palmeolje skulle eventuelt kun finnes som hjelpestoff i emulgatorer, stabilisatorer og i vitaminpreparater.

Siden 2012 har TINE redusert sitt årlige forbruk av palmeolje med ca. 420 tonn. Ved utgangen av 2018 har TINE ingen produkter der palmeolje brukes som ingrediens.

Videre har det vært jobbet målrettet med å fjerne palmeolje også fra ulike hjelpestoffer. Ved utgangen av 2018 er den årlige bruken av palmeolje via ulike hjelpestoffer 13 tonn, en økning fra året før. Dette skyldes økt salg av vår kokestabile fløte som benytter et hjelpestoff som inneholder palmeolje. Det arbeides for å finne en palmefri erstatning.

Datterselskaper

Fram til 2017 omfatter TINEs bærekraftrapport morselskapet (TINE SA).

Fra 2018 er datterselskaper helt eller delvis inkludert i rapporten. Arbeidet med produksjon av bærekraftig fôr til melkekyrne inkluderer alle TINEs norske datterselskap da behov for melk til produksjon av deres ulike produkter dekkes av melk fra TINEs melkeprodusenter. TINEs utenlandske datterselskaper der råvaren melk hentes fra andre enn TINEs egne melkeprodusenter omfattes ikke av denne rapporten. Disse selskapene er underlagt nasjonale myndighetskrav.