Bærekraftig og robust landbruk

Klimarisiko

Klimaendringer påvirker oss forskjellig. Noen blir mer utsatt for flom, mens andre vil merke økt tørke. Klimaendringene vil også påvirke TINE, noe vi må forberede oss på.

Befolkningsvekst og økonomisk utvikling basert på fossil energi har gitt økte utslipp av klimagasser. Det påvirker jordens klima og økosystemer. Noen geografiske områder vil trolig oppleve en kombinasjon av reduserte nedbørsmengder og kraftig oppvarming, mens andre vil oppleve mer og sterkere nedbør. Hyppigheten og styrken av ekstreme vær- og klimahendelser vil trolig øke. Klimaet i Norge ser ut til å bli varmere, våtere og villere.

Vi står overfor klimarisiko

Klimaendringer har ført til klimapolitiske tiltak for å redusere klimagassutslipp og tilpasse samfunn til et endret klima. Siden vi ikke fullt ut kjenner verken de mulige konsekvensene av klimaendringer, klimapolitikk eller klimarelatert teknologisk utvikling, står vi overfor klimarisiko.

Klimaendringer påvirker ulike deler av verden ulikt. Rike land på den nordlige halvkule er gjennomgående mindre utsatt for direkte negative virkninger av klimaendringer enn fattigere land i sør, og har samtidig større evne til å bære omstillingskostnader på veien til et lavutslippssamfunn.

En global utfordring

Norge framstår som mindre sårbar for fysiske klimaendringer og overgangsutfordringer enn de aller fleste andre land, og vurderes også å være blant de best stilte landene når det gjelder tilpasningsdyktighet. Som en liten, åpen økonomi er vi imidlertid svært avhengige av hva som skjer i verden rundt oss. Det er derfor nødvendig å ha et globalt perspektiv i tillegg til det nasjonale.

Selv om verden skulle klare å redusere utslippene i tråd med det vi i dag tror er tilstrekkelig for å begrense den globale oppvarmingen, må vi ta høyde for at oppvarmingen blir høyere eller virkningene på økonomi og samfunn blir kraftigere enn antatt. Det vil derfor være betydelig klimarisiko som må håndteres uansett.

Varmt og vått

Med flere rekordvarme år på rad har også det globale matvaresystemet begynt å merke presset. I Norge og Nord-Europa har flere bønder møtt utfordrende forhold forårsaket av ekstrem nedbør og flom på den ene siden, eller tørke og ekstrem varme på den annen. FN har samtidig publisert rapporter om at det globalt nå er stadig flere som lever i sult grunnet større usikkerhet i matvareproduksjon.

Strategisk betydning

TINE er også nødt til å ta hensyn til klimarisikoen. TINE lever av å foredle melk til ulike meieriprodukter, og store endringer i naturen og klimaet vil ramme oss hardt. Vi har dermed en sterk egeninteresse i å bidra til en bærekraftig bruk av jordas ressurser og begrense klimaendringene.

I 2018 har mangelen på nedbør vært helt ekstraordinær. Fôrproduksjonen og tilgang på vann for norske bønder har gjennom sommeren gjort melkeproduksjonen svært utfordrende. De langsiktige konsekvensene er mer usikre, men vi må kunne forvente økonomiske tap, usikkerhet knyttet til dyrevelferden og økt smittefare fra importert fôr.

TINE henter melka på gårder i hele landet og kjører den videre til et av meieriene. Her blir det laget både søtmelk, yoghurt og ost som sendes videre til butikker, skoler, restauranter. TINE kjører årlig 52 millioner kilometer, og vi opplever i økende grad stengte veier fra ras og oversvømmelser som vanskeliggjør arbeidet.

TINE vil være nødt til å vurdere klimarisiko og konsekvenser når framtidens melkeproduksjon, transport og meierianlegg skal sikres.

Myndigheter og regulering

I dag er det ingen spesifikke krav eller reguleringer rettet mot TINE som omfatter klimarisiko. Mot slutten av 2018 ble det lagt fram en offentlig utredning «Klimarisiko og norsk økonomi». Vi forventer at temaet vil få økende oppmerksomhet fra både TINEs eiere og norske myndigheter.

Vi ser en utvikling der stadig flere selskaper velger å rapportere risiko og muligheter knyttet til klimaendringer etter anbefalingen til «Task force for climate related financial disclosure» (TCFD). TINE har ikke vurdert om man skal benytte anbefalingene til TCFD.

TINE jobber ikke konkret med kartlegging av klimarisiko og klimatilpasning, men det er naturlig at man nå inkluderer slik kartlegging ved framtidige investeringer. TINE arbeider imidlertid med klimatilpassing på melkegårdene. Gjennom vår rådgivertjeneste er vi i tett dialog med bøndene, og her gir vi klimarelaterte råd for blant annet å sikre tilgang på fôr og for å redusere faren for oversvømmelse ved planlegging av grøfting.

Datterselskaper

Fram til 2017 omfatter TINEs bærekraftrapport morselskapet (TINE SA). Fra 2018 er datterselskaper helt eller delvis inkludert i rapporten.

Arbeidet med å tilpasse seg klimarisiko ute på gårdene der melkeproduksjonen skjer inkluderer alle TINEs norske datterselskap da behov for melk til produksjon av de ulike produkter dekkes av melk fra TINEs melkeprodusenter. TINEs utenlandske datterselskaper, der råvaren melk hentes fra andre enn TINEs egne melkeprodusenter omfattes ikke av denne rapporten. Klimarisikoen tilknyttet disse selskapene er også en vesentlig faktor som man må ta hensyn til. Vi vil derfor se en økt oppmerksomhet i denne delen fra TINE i året som kommer.