Effektiv meieridrift og transport

Reduserte utslipp

Norge har satt seg et ambisiøst mål om å kutte utslippene med 45 prosent innen 2030. TINE skal ta sin del av jobben og bidra til at målet blir nådd.
Effektiv meieridrift og transport Reduserte utslipp Utnytter energien

TINEs totale klimagassutslipp var ved utgangen av 2018 på 72 207 tonn CO₂-ekv¹. Siden 2007 er klimagassutslippet redusert med om lag 12 000 tonn, en nedgang på 14 prosent. Klimagassutslippet er i løpet av 2018 redusert med 3000 tonn. Norges klimapolitikk er basert på ulike forlik inngått i Stortinget i perioden 2008 til 2018. Signering av Parisavtalen i 2015 markerer et skille i internasjonal klimapolitikk, og er førende for Norges miljøstrategi. Grunnlaget for klimaforliket i 2008 var Stoltenberg-regjeringens klimamelding (St.meld. nr. 24. 2006-2007). Med bakgrunn i nevnte klimamelding og det faktum at 2007 er første år der TINE la fram et fullstendig klimaregnskap, er 2007 valgt som referanseår på miljømålet.

¹ TINEs klimagassutslipp per 2007: 83 841 tonn CO₂-ekvivalenter

Mot fornybarsamfunnet

Norge har satt seg et ambisiøst mål om å kutte utslippene med 40 prosent innen 2030, sammenlignet med 1990-nivå. Målet er også lovfestet i klimaloven. Regjeringens ønsker å oppfylle 2030-målet sammen med EU. En avtale om felles oppfyllelse av utslippsmålet for 2030 knytter Norge til EUs klimaregelverk som dekker alle klimagassutslipp.

Det forventes at TINE bidrar til at det nasjonale klimamålet nås ved å redusere egne utslipp.

Vi ser også at TINEs kunder, ansatte og eiere i stadig større grad ønsker at deres samarbeidspartnere og arbeidsplass jobber bærekraftig, og bidrar til å ta vare på miljøet. Dette gir seg blant annet uttrykk i at TINEs kunder nå ønsker et tettere samarbeid for at både deres og våre ambisjoner på bærekraft kan nås.

Klimagassutslipp CO2-ekv. scope 1 (tall i tonn)

Utvider klimaregnskapet

Fram til 2017 har TINEs klimaregnskap omfattet utslipp fra morselskapets (TINE SA) produksjon og transport. Fra 2018 har vi inkludert klimagassutslipp fra de heleide datterselskapene Diplom-Is AS, Norseland Ltd. og Norseland Inc.

Utslipp fra datterselskapene Fjordland AS og OsteCompagnet AS er som tidligere bare delvis inkludert. Ca. 77 prosent av Fjordlands produkter og ca. 79 prosent av OsteCompagniets produkter (i verdi) er produsert på TINEs meierianlegg. Disse produktene er også transportert ut til kundene på TINEs biler. Klimagassutslippet tilknyttet produksjon og transport av nevnte produkter er derfor også inkludert i TINEs klimaregnskap.


Mot nullutslipp i 2025

TINE har allerede vedtatt å gjennomføre miljøtiltak som vil redusere klimagassutslippet betydelig.

Det vil være mulig å redusere klimagassutslippet fra TINE ytterligere. Vi forventer økt tilgang på fornybar energi og drivstoff i form av blant annet fjernvarme, el. og biogass. Dette vil være viktige bidrag for å kunne redusere utslippet fra meieri- og transportvirksomheten.

Som følge av våre planlagte miljøtiltak og den raske teknologiutviklingen, har TINE satt seg mål om at vi innen 2025 kun skal bruke energi og drivstoff basert på fornybare råvarer.

Betydelig reduksjon

Vi ser nå at et målrettet og langsiktig klimaarbeid gir resultater. Klimagassutslippet fra meierivirksomheten i Norge ble i 2018 redusert med 7800 tonn CO₂-ekvivalenter. TINEs meieri i Ålesund bruker nå fjernvarme på bekostning av naturgass. Videre har økt utnyttelse av varmepumper og oppstarten av ny el.kjel ved meieriet på Jæren bidratt til å redusere klimagassutslippet. Vi ser også et generelt lavere forbruk av fossil fyringsolje og naturgass, da leveranse av fjernvarme og el.kraft har vært stabil gjennom året.

Diplom-Is anlegg på Gjelleråsen utenfor Oslo samt anleggene ved TINEs datterselskaper i utlandet benytter blant annet naturgass som energikilde, noe som bidro med et utslipp på 2800 tonn CO2-ekvivalenter.

Ca. 16 prosent av energien vi bruker i produksjonen kommer fra fyringsolje og naturgass. Meierivirksomheten fortsetter sitt arbeid med å optimalisere produksjonen med særlig fokus på å redusere svinn og energiforbruk. TINE vil øke andelen av fjernvarme og bioenergi som energikilde. I tillegg har vi som mål å fase ut all fyringsolje innen utgangen av 2020.

Det er lagt en detaljert plan for å øke andelen fornybar energi i produksjonen. Her vil blant annet økt bruk av fjernvarme ved meieriet på Jæren være et viktig bidrag. For å nå målet om kun fornybar energi i produksjonen innen 2023 blir det særlig viktig å erstatte naturgass med biogass ved meieriet på Jæren.

Kommuner, lokalt næringsliv og energiselskap står sentralt i arbeidet med å få realisert prosjekter på fjernvarme og bioenergi. En av utfordringene er å sikre volummessig og langsiktig avsetning på energien. TINE har ved flere anledninger vært den utløsende faktoren for realisering av slike miljøvennlige energiløsninger og da ved inngåelser av langsiktige kontrakter på kjøp av fjernvarme eller bioenergi. TINE vil være proaktive og ta initiativ til å etablere samarbeid av denne typen.

#Kukraft – Med biogass i tankene

I 2017 lanserte TINE konseptet #Kukraft på transportsiden, et spennende miljøprogram for å ta i bruk biogass basert på husdyrgjødsel. Utviklingen av #Kukraft skjer i samarbeid med Air Liquide Skagerak og Greve Biogass. De 206 000 norske kyrne som leverer melk til TINE, blir viktige bidragsytere for å nå målet.

TINE har tilgang på store ressurser i form av husdyrgjødsel, og å utnytte dette i produksjon av fornybar energi og drivstoff vil ha en positiv klimaeffekt. Tanken er at gjødselen transporteres inn til et biogassanlegg. Her produseres biogass, et fornybart drivstoff og energi som kan erstatte fossilt drivstoff i TINEs transport og fossil naturgassen ved TINEs meierier.

Biogassproduksjon gir et restprodukt, en såkalt biorest. Denne transporteres tilbake til bøndene som benytter denne som gjødsel. Bioresten egner seg meget godt til gjødsling, og vil kunne erstatte dagens bruk av kunstgjødsel.

Resultatet er redusert utslipp av metan og lystgass fra lagret husdyrgjødsel, redusert utslipp av CO₂ fra transport og industri, samt redusert utslipp fra produksjonen av kunstgjødsel. Det er beregnet at dette kan redusere utslipp med opptil 13 prosent CO₂ pr. liter melk¹.

I 2018 tok TINEs anlegg på Sem i bruk #Kukraft basert på husdyrgjødsel. Biogassen erstatter her naturgass og vil redusere utslippet av klimagasser med 800 tonn. Satsingen fortsetter i 2019, og i løpet av første halvår vil TINE ha ti lastebiler, også de på #Kukraft.

#Kukraft og biogass fra husdyrgjødsel vil være et viktig tiltak for at TINE skal nå sitt mål om kun bruk av fornybar energi og drivstoff innen 2025. #Kukraft vil også være et viktig bidra for at jordbruket kan reduserer sine klimagassutslipp.


¹ Rambøll og Østfoldforskning

Klimagassutslipp CO2-ekv. Scope 1,2 og 3 Markedsbasert elektrisitet (tall i tonn)

² Biodiesel HVO. Avansert biodiesel, såkalt «Hydrotreated Vegetable Oil». TINE benytter kun HVO som er produsert fra biologiske avfallsfraksjoner som slakteavfall og brukt frityrolje.

Liten økning i transport

Vi opplever at det er mer utfordrende å redusere klimagassutslippet fra transporten. Tilgangen på biodiesel basert på avfall (HVO)² er begrenset og relativt kostbart. Gode tekniske løsninger for bruk av fornybart drivstoff som biogass og hydrogen innen tungtransport er fortsatt mangelvare, og langt dyrere. De nærmeste årene vil det hovedsakelig være biodiesel som i et visst volum i praksis vil være tilgjengelig.

Nærmere 50 prosent av TINEs transport gjennomføres av eksterne transportselskaper på langsiktige kontrakter. Dette er biler som kun kjører for TINE og utslippet fra denne transporten er også inkludert i TINEs klimaregnskap. Vi er derfor helt avhengig av deres miljøambisjoner for en utslippsfri transport om TINE skal nå sine klimamål.

I 2018 økte klimagassutslippet fra TINEs transport med 100 tonn CO₂-ekvivalenter. I løpet av året ble produksjon av drikkemelk flyttet fra Byrkjelo til Bergen noe som førte til et økt antall kjørte kilometer. Videre ble den forventede økningen i forbruket av biodiesel (HVO) betydelig mindre, først og fremst på grunn av høye drivstoffpriser.

Utslipp fra Diplom-Is' transport ble i 2018 3300 tonn CO₂-ekvivalenter.

Teknologiutviklingen på miljøvennlig drivstoff og lastebiler skjer nå i et raskt tempo. I 2018 lanserte Volvo en lastebil som benytter flytende biogass (LBG) som drivstoff. Denne tilfredsstiller TINEs tekniske krav i forhold til motorstørrelse og rekkevidde, men er ca. 40 prosent dyrere enn dagens lastebiler.

Med støtte fra Enova, har TINE bestilt sju slike lastebiler for levering i første halvår 2019. Skulle disse bilene fungere etter forventningene, kan flytende biogass (LBG) vise seg å bli det dominerende drivstoffet i TINE.

Hva skal med i klimaregnskapet?

The Greenhouse Gas Protocol¹ (GHG-protokollen) er lagt til grunn ved utarbeidelse av TINEs klimaregnskap. Konsolideringsmetoden i henhold til GHG-protokollen er «organisational control» GHG-protokollen er den mest anerkjente standarden på klimaregnskap. GHG deler klimaregnskapet i tre nivåer, scope 1, 2 og 3, som er avhengig av hvor i verdikjeden utslippene skjer.

Scope 1² er direkte utslippskilder og for TINE omfatter dette olje, naturgass, diesel og kuldemedier. Klimagasser som inngår i TINEs klimaregnskap i scope 1 er karbondioksid (CO₂) og hydrofluorkarboner (HFK gass) R134A, R404 og R507.

Scope 2 er indirekte utslipp som tar hensyn til de ulike råvarene som brukes ved produksjon av den elektrisitet og fjernvarme som TINE kjøper. Med andre ord vil det ha stor betydning for utslippet ved scope 2 om elektrisiteten er produsert fra kull- eller vannkraft.

Scope 3 er indirekte utslipp som virksomheten er ansvarlig for ved kjøp og bruk av ulike tjenester og innsatsfaktorer, som for eksempel tjenestereiser, melk og emballasje

TINEs miljømål er relatert til selskapets klimagassutslipp som omfatter utslipp i henhold til scope 1 i verdikjeden fra gårdstank til ferdigproduktet er levert til kunde.

Scope 2
Mange utenlandske aktører i det felles europeiske energimarkedet velger å kjøpe, frivillig eller gjennom krav om andel grønn kraft, opprinnelsesgarantier fra norskprodusert kraft. Dermed synker fornybarandelen i uspesifisert strøm på det norske markedet. Forbruker som velger uspesifisert opprinnelse vil derfor i stor grad få et produkt som er dekket opp av utenlandsk fossil energi og atomkraft.

Siste tilgjengelige varedeklarasjon fra NVE for uspesifisert strøm er for 2017³. Her utgjør andelen fossilt og atomkraft totalt 84 prosent, selv om mer 98 prosent av norsk kraftproduksjon var basert på fornybar energi samme år. NVE har beregnet en faktor på 531g CO₂ per kWh for 2017.

NVEs beregning av varedeklarasjonen er korrigert for europeisk handel med opprinnelsesgarantier og er basert på beregningen av såkalt European Attribute Mix (Europeisk restmiks) for Norge, foretatt av Association of Issuing Bodies (AIB). Varedeklarasjonen er utarbeidet ut fra beste praksis fra det europeiske RE-DISS samarbeidet.

Utslippsfaktor for norsk elektrisitet, ikke hensyntatt salg av opprinnelsesgarantier, er beregnet til 16,4g CO₂ per kWh for 2016.

Da over 50 prosent av TINEs energiforbruk er basert på elektrisitet, er viktig at vi også har oversikt over klimagassutslippet tilknyttet denne energikilden. Siden 2014 har TINE derfor utarbeidet et klimaregnskap som inkludert scope 2. I henhold til GHG viser vi klimaregnskapet inkludert scope 2 både med og uten varedeklarasjon.

Scope 3
Av TINEs totale transport, er ca. 16 prosent såkalt mellomtransport⁴. Dette er frakt av produkter mellom selskapets ulike meierianlegg og kapasiteten leies inn fra eksterne transportører.

Transportkapasiteten disse transportørene tilbyr på den enkelte strekning fylles hovedsakelig av TINEs behov. Det vil imidlertid også være mindre volum som fraktes på de samme bilene, men da for andre kunder av transportselskapet. Klimagassutslippet fra mellomtransporten korrigeres for fraktvolum tilknyttet disse kundene. Utslippet fra mellomtransporten blir rapportert under scope 1 da denne transporten i alt vesentlig utføres for TINE.

I 2017 ble det gjort endringer i rapportering innenfor scope 1 og scope 3. TINE rapporterer nå klimagassutslipp knyttet til ansattes flyreiser og utslipp fra drivstoff som er relatert til drivstoffets verdikjede som omfatter fra «kilde til tank» («Tank-to-wheel»), innenfor scope 3. Klimaregnskapet for 2016 er korrigert tilvarende.

I 2018 har TINE brukt 2,3 millioner liter diesel med en innblanding på 20 prosent fornybar biodiesel (B20), en økning på 0,2 millioner liter fra 2017. Det ble i 2018 brukt 0,51 millioner liter 100 prosent fornybar diesel (HVO100).

Datterselskaper
Fram til 2017 har TINEs klimaregnskap omfattet morselskapets (TINE SA) produksjon og transport. Fra 2018 har vi inkludert energi- og drivstofforbruket fra produksjon og transport i det heleide datterselskapet Diplom-Is AS, mens kun energiforbruket fra produksjonen i Norseland Ltd. og Norseland Inc. er inkludert.

Energi- og drivstofforbruket fra produksjon og transport i datterselskapene Fjordland AS og OsteCompagniet AS er som tidligere bare delvis inkludert. Ca. 77 prosent av Fjordlands produkter og ca. 79 prosent av OsteCompagniets produkter er produsert på TINEs meierianlegg. Disse produktene er også transportert ut til kundene på TINEs biler. Energi- og drivstofforbruket tilknyttet produksjon og transport av nevnte produkter er derfor også inkludert i TINEs klimaregnskap.


¹ GHG protokollen «A Corporate Accounting and Reporting Standard» (www.ghgprotocol.org)

² Kilde utslippsfaktorer: (1) Fossil olje og naturgass: SSB. (2) Drivstoff: Miljødirektoratet. (3) Kuldemedier: The engineering toolbox

³ Kilde: nve.no/reguleringsmyndigheten-for-energi-rme-marked-og-monopol/varedeklarasjon/nasjonal-varedeklarasjon-201/

⁴ Som andel av kjørte kilometer

Mindre lokalt utslipp

Tidlig i 2016 startet TINE en omfattende satsing for å redusere lokale utslipp fra sin transportvirksomhet. Fram mot 2020 skal TINE bytte ut alle sine biler med den mest moderne motorteknologien basert på EURO-VI eller nyere. Satsingen er en viktig bidragsyter i å redusere lokal forurensning. Ved utgangen av 2018 hadde TINE 555 lastebiler med motorteknologien EURO-VI, en økning på 102 lastebiler fra 2017.

Overgangen til EURO-VI er viktig i arbeidet med å redusere utslippet av partikler og NOx. I løpet av 2018 er utslipp av NOx fra TINEs transport redusert med 27 prosent.

Klimagassutslipp utenfor scope 1

TINEs klimagassutslipp ved utgangen av 2018 var 72 206 tonn CO₂-ekvivalenter. Meierivirksomheten og transporten benyttes både fornybare og ikke-fornybare energikilder. De fornybare kildene er bioolje, fjernvarme fra flis, bioetanol og biodiesel og er alle basert på ulike biomaterialer. Rent faktisk slipper også disse ut CO₂ ved forbrenning, men dette utslippet inkluderes ikke i TINEs klimaregnskap da råvarene er fornybare.

Utslipp av CO₂ ved forbrenning av disse fornybare kildene var for TINE i 2018, totalt 43 910 tonn CO₂-ekvivalenter.

Stegvis innføring

Innen 2025 skal TINE kun benytte fornybart drivstoff i sin transport. TINE ønsker en stegvis implementering av ulike drivstoffalternativer med vekt på biodiesel og biogass. De nærmeste to årene vil vi øke bruken av biodiesel, og da spesielt i transporten tilknyttet våre meierianlegg i Sør-Norge. Videre vil vi øke bruken av flytende biogass fra husdyrgjødsel i transporten på Østlandet.

I de neste årene fram mot 2025 vil vi i takt med bedre tilgang på flytende biogass med tilhørende transportmateriell, øke bruken av biogass.

Parallelt med bruken av biodiesel og biogass vil TINE fortsette å bidra til utvikling av ny teknologi. Vi tror at framtidens miljøløsninger for transportsektoren vil være en kombinasjon av ulike teknologier som biogass, el. og hydrogen.

Gode rammebetingelser må til

Regjeringen ønsker at transportsektoren bidrar til at de nasjonale klimamålene nås. Gode rammebetingelser og virkemidler for tungtransporten slik man har sett for elektriske personbiler er ikke til stede.

Biodiesel (HVO) vil frem mot 2022 danne en basis for miljøvennlig tungtransport da innfasing av flytende biogass, hydrogen og el. krever tid og betydelige investeringer. Tiltak for å sikre god tilgang på sertifisert og bærekraftig biodiesel må derfor vektlegges.

Bompengefritak for biogass og hydrogen på linje med elbilene vil være et kraftfullt virkemiddel. Erfaring viser at TINEs lastebiler har en betydelig årlig bompengekostnad. Et bompengefritak kan derfor være et avgjørende bidrag til at TINE velger flytende biogass i et betydelig omfang.

Støtteordningene fra Enova må fortsette på dagens nivå både for elektrisk drevne, biogassdrevne og hydrogenelektriske transport. Det må gis insentiver til produksjonsanlegg for biogass basert på husdyrgjødsel. I dette må det også ligge insentiver både for å levere husdyrgjødsel til biogassproduksjon og for å levere biorest tilbake til jordbruket.

Ålesund i verdenstoppen

Med ny banebrytende teknologi erstatter TINE Meieriet Ålesund naturgass med fjernvarme og redusere CO₂-utslippene med hele 66 prosent.

Meieriet produserer langtidsholdbare produkter som desserter, iskaffe, vaniljekrem og lignende og står for all produksjon av disse produktene i TINE. For å oppnå den lange holdbarheten, må produktene hyperpasteuriseres, det vil si varmes opp til hele 143 grader Celsius i noen få sekunder. For å klare dette brukes vanndamp med en temperatur på 180 grader. Hittil har vanndampen blitt varmet opp ved hjelp av naturgass, men nå gjøres jobben av fjernvarme fra Tafjord Varme og varmepumpene ved anlegget. Dette er første gang fjernvarme benyttes som kilde til dampproduksjon for industriprosesser i Norge.

Redusert utslipp
Målet er å redusere forbruket av naturgass med to tredeler, og på den måten kutte det fossile utslippet med nærmere 2000 tonn CO₂. Dette er et viktig bidrag for at TINE skal kunne nå sitt mål om kun å benytte energi og drivstoff fra fornybare kilder innen 2025. Meieriet blir fortsatt avhengig av gass til andre deler av produksjonen. Dagens naturgass kan byttes ut med biogass fra husdyrgjødsel (#Kukraft), noe vi også ønsker å gjøre.

Det grønne skiftet

Målsettingen og satsingen på at industri- og transportvirksomheten i TINE skal drives av fornybare ressurser forsterkes. Innen transport vil vi søke løsninger som bidrar både innenfor områdene utslippsreduksjoner og krav om en mer sirkulær økonomi. Vi bruker allerede i dag biogass basert på matavfall og husdyrgjødsel som drivstoff og energi i produksjonen. Vi har en klar ambisjon om å utvide dette til å utgjøre en vesentlig del av vårt totale forbruk av drivstoff og energi.