Om TINE
Bærekraft*
Annen informasjon
Rapporter
Tilbake
Årsrapport 2018 Årsregnskap 2018* Styrets beretning for 2018* TINE Råvare 2018* Eierstyring & selskapsledelse** Revisorgodkjent
Som ett av Norges største selskaper bruker TINE betydelig med ressurser i sin virksomhet, noe som påvirker våre omgivelser. Miljøet blir belastet av vår transport, og produksjonen av melk og ost som krever energi til både oppvarming og nedkjøling. Store miljøgevinster kan hentes ut ved å bruke våre ressurser optimalt. Dette er imidlertid ikke nok om vi skal nå miljømålet. Vi må også være bevisste på hvilken energikilde vi bruker.
TINE skal gjennom kontinuerlig forbedring øke energiytelsen. Vi skal tilstrebe at vår virksomhet inngår som en del av et naturlig kretsløp med bærekraftig ressursutnyttelse av innsatsfaktorer, deriblant energi og råstoff.
Energikrevende
Produksjon og transport av meieriprodukter i TINE krever mye energi. Vi tar imot og bearbeider 1,4 mrd. liter melk årlig og bruker totalt 732 GWh. energi. Energiforbruket fordeler seg med 530 GWh. i meierivirksomheten og 202 GWh eller 20,0 millioner liter diesel i transporten.
De siste årene har energieffektiviteten blitt bedre, blant annet vist ved at energiforbruket per driftsinntekt er redusert.
Energiforbruket ved Diplom-Is-anleggene var i 2018 22 GWh, mens drivstofforbruket i transporten var 1,4 millioner liter diesel, tilsvarende 14,1 GWh.
I løpet av 2018 kjørte våre biler 52,5 millioner kilometer for å transportere melk og ferdigprodukter rundt i Norge. Klarer vi å produsere og transportere mer effektivt er det stor økonomiske og miljømessige gevinster å hente.
Elkraft – viktigste energikilde
I 2018 brukte TINE 530 GWh i sin produksjon. Andelen fornybar energi har de siste årene økt og var i 2018 på 85 prosent. Nærmere 64 prosent av TINEs energiforbruk er elektrisk kraft, basert på fornybar vannkraft. Andelen energi basert på fornybar fjernvarme har de siste årene økt , og utgjør i dag 20 prosent. Av våre 33 anlegg bruker 12 fjernvarme.
Norge er en del av det europeiske kraftmarkedet. Det betyr at Norsk vannkraft også eksporteres til Europa og erstatter her fossil energi fra blant annet kull og olje. Det er viktig at TINE utnytter den rene vannkraften effektivt og optimalt slik at fossil energi i Europa i størst mulig grad kan erstattes av kraft fra Norge. TINE kjøper ikke opprinnelsesgarantier på sitt forbruk av norsk elektrisk kraft.
Energiforbruk (GWh)
Fossil energi i utlandet
Diplom-is, Norseland Ltd. og Norseland Inc. benyttet 43 GWh i sin produksjon. Andelen fornybar kraft er 70 prosent der Diplom-Is AS sitt forbruk av elektrisk kraft utgjør den største andelen. Energikilden ved våre datterselskaper i Irland og USA er hovedsakelig naturgass.
Nordens mest effektive meieri
TINE bygger nytt meieri. Ikke bare er det Norges nest største, men det blir også Nordens mest energieffektive meieri.
Det nye meieriet på Flesland utenfor Bergen vil ha de mest moderne og energieffektive løsninger basert på fornybar energi. Her kombineres flere teknologier i samspill med varmegjenvinning.
Blant annet så produseres høytemperert varmt vann i samspill med el.kjele, fjernvarme og høytemperatur varmepumper. Vi gjenvinner varme fra kjøleutstyret og kompressorer ved bruk av varmepumper og varmevekslere. I tillegg blir spillvarme oppsamlet og gjenbrukt.
Meieriet kobles til fjernvarmenettet på Flesland og vil få 6000 m² solceller på tak for egenproduksjon av strøm.
Målet i det nye meieriet er et energiforbruk på 0,15 kW pr. liter produsert produkt, en reduksjon på nærmere 40 prosent fra det gamle meieriet i Bergen.
Utbyggingen går som planlagt og meieriet vil stå ferdig i fjerde kvartal 2019.
Enova bidrar
TINE får 16 millioner kroner i støtte fra Enova til miljøvennlige energisystemer ved det nye meieriet. Dette er det største enkelttilskuddet TINE har fått fra Enova noen gang.
¹ Reduksjon på scope 2. CO₂-utslipp per kWh: 530 g. Varedeklarasjon europeisk miks
Utnytter energi og overskuddsvarmen
Produksjon av meieriprodukter krever mye energi til oppvarming og nedkjøling. Etter at melka har vært gjennom produksjonens ulike stadier, sitter vi igjen med et overskudd av varme. Denne varmen skal vi utnytte ved økt bruk av energilagring, varmeveksling og varmepumper.
På flere av TINEs meierier jobbes det med å redusere energiforbruket. I 2018 sluttførte TINEs meieri på Tunga et spennende prosjekt. Her har man lykkes med å redusere energiforbruket med nærmere 10 prosent ved å investere i en ny og mer effektiv vaskestasjon.
Meieriet i Selbu har investert i nye kjøleanlegg for produksjon av isvann til kjøling av osteproduksjonen og modningslageret. Dette gir en bedre utnyttelse av både energien og overskuddsvarmen som produseres ved anlegget. Prosjektet er av stor interesse for andre produksjonsanlegg i TINE da teknologien også kan benyttes her.
Disse to prosjektene har alene gitt en besparelse på ca. 2,2 GWh, og indirekte redusert klimagassutslippet med 1200 tonn CO₂-ekvivalenter¹.
Meieriet på Jæren
Meieriet på Jæren er TINEs største. Her foredles årlig 210 mill. liter melk til ost og smør. Videre tørkes myse til ulike proteinprodukter, en produksjon som krever ca. 110 GWh. De siste årene har man jobbet målrettet for å utnytte meieriets varmepumper mer effektivt. I 2018 har driften av pumpene fungert svært godt, noe som har redusert energiforbruket med i overkant av 3 prosent pr. produserte enhet.
Datterselskaper
Fram til 2017 har TINEs klimaregnskap omfattet energiforbruk i morselskapets (TINE SA) produksjon og transport. Fra 2018 har vi inkludert energiforbruket fra produksjon og transport i det heleide datterselskapet Diplom-Is AS, mens kun energiforbruket fra produksjonen i Norseland Ltd. og Norseland Inc. er inkludert.
Energiforbruket fra produksjon og transport i datterselskapene Fjordland AS og OsteCompagniet AS er som tidligere bare delvis inkludert. Ca. 77 prosent av Fjordlands produkter og ca. 79 prosent av OsteCompagniets produkter er produsert på TINEs meierianlegg. Disse produktene er også transportert ut til kundene på TINEs biler. Energiforbruket tilknyttet produksjon og transport av nevnte produkter er derfor også inkludert i TINEs klimaregnskap.