Sirkulære løsninger

Tar vare på melka

TINE er opptatt av å utnytte alle ressursene. Vi skal til enhver tid få mest mulig melk fra ku til butikk. Spilt melk er ikke bare tapte inntekter, den miljømessige siden av produksjonen vår er vel så viktig. Vi behandler 1,4 milliarder liter melk årlig, så det er viktig å være seg sitt ansvar bevisst.

Det ble kastet minimum 385 000 tonn spiselig mat i Norge i 2017¹. Dette tilsvarer ca. 73 kg per innbygger, et økonomisk tap på ca. 22 milliarder kroner og et utslipp på 1,3 millioner tonn CO₂-ekvivalenter. Matsvinnet kan synes økt sammenlignet med tall fra 2015, men dette skyldes at tallene for mel- og mølleprodusenter, bryggerinæringen og hoteller og kantiner nå er inkludert. Om lag 224 000 tonn av maten ble kastet hjemme hos forbruker, mens matvareindustrien står for 94 000 tonn.

¹ Kilde: Østfoldforskning, Matsvinn i Norge. Rapportering av nøkkeltall 2015–2017

Forventninger og ansvar

Kasting av mat er ikke bare et miljøproblem, men også etisk problematisk. Det kreves store ressurser og landarealer for å produsere mat. Fra produksjon og dyrking av mat opplever vi klimagassutslipp og press på natur og biologisk mangfold. Det kreves også store mengder ferskvann, en begrenset ressurs i mange deler av verden.

Oppmerksomheten på matsvinn er økende. TINEs interessenter som kunder, myndigheter, ansatte og eiere forventer at TINE som stor matvareprodusent tar et ansvar for å redusere matsvinnet i egen virksomhet og bidra til at forbrukerne også kan gjøre det samme.

Med matsentraler på plass i flere byer, er det i 2018 reddet rundt 2100 tonn mat fra å havne i søpla. Dette tilsvarer utrolige 4,2 millioner måltider som gis til mennesker i en vanskelig situasjon. Miljøeffekten er også formidabel. Dette tilsvarer et utslipp på 6300 tonn CO₂.

Matsentralene organiseres under Matsentralen Norge, et samarbeid mellom organisasjoner, matvareprodusenter og myndigheter. Her leverer produsenter og handelen inn fullverdig mat som av ulike årsaker ikke kan selges i tradisjonelle kanaler. Produktene fordeles til veldedige organisasjoner som deler maten ut til de som virkelig trenger den.

TINE er en av de største leverandører av mat her i landet. Som stor produsent av mat er det viktig at vi tar ansvar for å redusere og håndtere eget matsvinn samt legge til rette for at kunder og forbrukere kan gjøre det samme.

TINE har siden oppstarten av den første matsentralen Oslo i 2013 vært en viktig samarbeidspartner med de ulike matsentralene, og bidrar med både finansiering og produkter.

I 2017 leverte TINE totalt 267 tonn mat til de ulike matsentralene. I tillegg har vi levert 66 tonn mat direkte til ulike veldedige organisasjoner, et volum som vil bli redusert betraktelig i 2019 da dette nå kanaliseres gjennom de ulike matsentralene.

Fornyer samarbeidet
Matsentralen i Oslo har vært svært vellykket. I løpet av de siste årene har det kommet til nye matsentraler i flere av de største byene. Ved utgangen av året er det seks matsentraler, og det er konkrete planer for ytterligere to.

Ved utgangen av 2018 signerte TINE en ny treårig avtale om økonomisk støtte med Matsentralen Norge, et viktig bidra for å sikre langsiktig drift.

Kaster hjemme

Den største delen av matsvinnet oppstår hjemme hos forbruker. En viktig årsak er at maten er gått ut på dato. Vi er med andre ord usikre på om mat som er over «Best før»-datoen fortsatt kan spises, noe den for øvrig ofte kan. Her kan matvareprodusentene bidra med god og tydelig informasjon slik at forbruker blir tryggere.

² Kilde: Climate footprints of Norwegian Dairy and Meat – a synthesis. CICERO 04/2016

Mindre klimagassutslipp

Melka er TINEs viktigste ressurs, og spilt melk er tapte inntekter. Nå er ikke motivasjonen for å redusere svinnet kun økonomisk betinget.

En vesentlig del av klimagassutslippet knyttet til 1 liter melk er relatert til melkeproduksjonen som skjer på gårdene. Her er det utslipp av klimagassene metan fra kua og lystgass fra gjødselen som er de største utslippskildene.

Et globalt søk i eksisterende forskningsrapporter og artikler² viser et gjennomsnittlig utslipp på 1,15 kilo CO₂-ekvivalenter per kilo melk produsert i Norge. Dette omfatter da utslipp i hele verdikjeden fra gård til forbruker. Ut fra et miljøperspektiv blir det derfor svært viktig å ta vare på melka slik at vi unngår «unødvendig» klimagassutslipp og ressursbruk.

Målrettet arbeid

TINE bruker betydelig med ressurser i sin virksomhet. Vi må utnytte disse ressurser optimalt og bærekraftig.

Gjennom kontinuerlig forbedring skal vi øke utnyttelsen av våre ressurser og forebygge svinn og sløsing. Vi skal tilstrebe at vår virksomhet inngår som en del av et naturlig kretsløp med bærekraftig ressursutnyttelse av innsatsfaktorer der i blant vår viktigste ressurs, melka.

Mye melk

TINE lager melk, ost, yoghurt og andre varer av over 1,4 milliarder liter melk hvert år. Det er vårt ansvar å sørge for at all melka fra kyrne blir til ulike meieriprodukter som man kan kjøpe i butikken. Målet er at minst mulig melk går til spille på veien fra kua til butikken.

Svinn vil oppstå langs hele verdikjeden fra melka blir hentet på gården til produktet er levert i butikken. Her blir det viktig at alle involverte fra tankbilsjåfør, meierioperatør til varedistributør har ansvar og arbeider for å redusere matsvinnet i sin del av verdikjeden.

Den største delen av svinnet oppstår i produksjonsprosessen. Et meieri produserer en rekke ulike produkter. Blant annet når meieriet går fra et produkt til et annet, vil det oppstå svinn. Produksjonsanlegget skal gjennom en grundig vask og en viss bufferproduksjon skal gjennomføres både før og etter skifte av produkt. Svinnet skal reduseres ved blant annet en bedre planlegging av produksjonen og en tettere oppfølging av vaskeprosessen.

Ved TINE-anlegget på Tunga kommer det daglig rundt ti tankbiler med melk som råstoff til produksjonen. Dette blir til drikkemelk, yoghurt og andre meieriprodukter. Mye av prosessen er automatisert, men man er fortsatt helt avhengig av at hver enkelt medarbeider tar riktige valg.

To medarbeidere ved anlegget avdekket 300 forbedringspunkter. De tre siste årene er svinnet redusert med 200 000 liter pr. år, eller nærmere halvert. Dette har kuttet kostnadene for TINE med seks millioner kroner. I løpet av 2018 ble det innført nye svinntiltak som kutter kostnadene med ytterligere to millioner. Da vil den økonomiske siden av jakten på svinn ha gitt en besparelse på åtte millioner kroner.

Minst like viktig er det etiske sidene ved at det er mat som går til spille når melk blir sølt bort, noe vi nå altså har redusert kraftig.

Tydelige mål

En samlet matbransje, inkludert TINE signerte i 2017 en erklæring der bransjen slutter seg til myndighetenes mål om å halvere matsvinnet i Norge innen 2030 (ift. 2015-nivå). TINE har også forpliktet seg til å bidra til at forbruker kan redusere sitt matsvinn.

I løpet av 2018 har TINE redusert matsvinnet med 16 prosent. Siden 2015 er matsvinnet redusert med 21 prosent. Forbedringene er spesielt knyttet til bedre produktkvalitet og holdbarhet som gir mindre vrak av ferdigvarer. I løpet av 2018 har vi også endret merkingen på våre produkter til «Best før, ofte god etter». Vi mener dette vil bidra til at forbruker kaster mindre mat når produktet har passert «Best før»-datoen.

Nytt liv til ost og fløte

Når osten skjæres i ystekarene på meieriet dannes «ostestøv», små ostebiter som tidligere endte i renseanlegget. Vi jobber med å redusere ostestøvet, eller samle opp «støvet» slik at dette også kan bli ost. Ved meieriet på Tretten bruker vi en smelteteknologi som gjør at vi kan omforme ostestøvet til pizzatopping og burgerost. I 2018 har vi bruk 100 tonn ostestøv til produksjon av pizzatopping og hamburgerost.

Datterselskaper

Fram til 2017 har TINEs klimaregnskap omfattet matsvinn fra morselskapets (TINE SA). Fra 2018 har vi inkludert det heleide datterselskapet Diplom-Is AS i denne rapporten.

Matsvinn i datterselskapene Fjordland AS og OsteCompagniet AS er som tidligere bare delvis inkludert. Ca. 77 prosent av Fjordlands produkter og ca. 79 prosent av OsteCompagniets produkter er produsert på TINEs meierianlegg. Matsvinn tilknyttet denne produksjonen er derfor også inkludert i TINEs klimaregnskap.

TINEs utenlandske datterselskaper omfattes ikke av denne rapporten. Disse selskapene er underlagt nasjonale myndighetskrav.