Melkeveien

Vi i TINE jobber for å sikre høy kvalitet og bærekraftig utvikling gjennom hele melkeveien. Her kan du se og lese om melkas reise – fra kua til deg.

1Kua og geita

Kua og geita er kjernen i TINEs virksomhet. De leverer råvaren: «Kanskje verdens fineste melk». Melka er en råvare som må behandles og foredles raskt. Levering av melk skjer hver dag gjennom hele året, uavhengig av helligdager og ferier. En forutsetning for dette er god dyrehelse. Ei frisk og fornøyd ku eller geit, gir den beste melka. TINE jobber hver dag for at dyra skal ha de beste forutsetningene for god helse og trivsel. Norske kyr og geiter er blant de friskeste i hele verden, noe som illustreres ved at bare Island bruker mindre antibiotika på storfe og geit i Europa enn Norge.

Antall kyr på TINE-gårder 206,000

Ca.

Gjennomsnittlig antall kyr pr bruk 26

Antall produsenter som leverer kumelk (samdrift) 7778

Antibiotikabruk per dyr i gjennomsnitt 9.9

mg/PCU

Utslipp av klimagasser pr liter melk - gjennomsnitt 0.57

kg. CO2-ekv./kg melk

Friske dyr er bra for klimaet!

Forskning gjennom mange år har gjort den norske melkekua friskere og mer produktiv enn noen gang. Det er bare Island som bruker mindre antibiotika på storfe i Europa enn Norge. Friske dyr slipper ut mindre klimagasser enn dyr som sliter med sykdom.

Hver eneste melkeku i Norge har siden 1975 hatt sitt eget helsekort. Og i dag er helsejournalen for lengst blitt digital. Nærmere 93 prosent av de aktive medlemmene i TINE er også medlem av «Ku-kontrollen» hvor helsedata samles inn. Kunnskapen brukes til både forebygging og behandling av sykdommer. Resultatet er at norske kyr aldri har vært friskere, og at kvaliteten på melka aldri har vært bedre.

Med løpende helsedata fra «Ku-kontrollen» kan TINE ved hjelp av tidlig innsats, hindre eller redusere sykdom, og dermed hjelpe bøndene å opprettholde produksjonen. En gjennomsnittlig melkeku produserer i dag i overkant av 8000 liter melk pr. år, mot kun ca. 2000 liter i «gode gamle dager», for 75 år siden. At det produseres mer melk med færre kyr, gir mindre klimagassutslipp og er bra for miljøet. På dette feltet er Norge blant de aller beste i verden.

Prosjekt friskere geiter

I uminnelige tider er norsk geitehold forbundet med beitende flokker i fjellet om sommeren. Et nøysomt dyr som utnytter karrige naturressurser og holder vegetasjonen nede. Men geita vekker også minner om besk og harsk smak av melk og ost.

Prosjekt «Friskere Geiter» startet i 2001. Målet var å bekjempe sykdommene CAE, byllesyke og paratuberkulose hos norske geiter. Helsetjenesten for Geit i TINE Rådgiving ledet prosjektet.

Prosjekt «Friskere geiter» har nå bekjempet sykdommene CAE, byllesyke og paratuberkulose. Det tok 15 år å gjøre norske geiter til de friskeste i verden. Resultatene vekker mildt sagt stor internasjonal oppsikt.

Geitene har det bedre, de er kvitt sykdomsproblemer, de bor i nyrenoverte fjøs der det er gode rutiner for smittevern, fôring og stell. Melkeytelsen har økt samtidig som kraftfôrforbruket går ned.

Norsk geitemelk smaker nå som geitemelk skal smake, søt og god. Den beske og harske smaken forsvant sammen med sykdommene. Av god melk fra friske geiter ystes det nå nye oster og lages andre delikatesser til glede for forbrukerne.

Norge bruker nest minst antibiotika i verden

Visste du at norsk landbruk er nest best på å bruke minst antibiotika? Bare Island ligger foran oss. Det lave forbruket av antibiotika kommer av Norges langsiktige satsing på god dyrevelferd. Det ar gitt oss en unik bestand av friske melkekyr.

God dyrehelse er bra for klimaregnskapet. Både fordi friske dyr har lavere utslipp av klimagasser, og produserer mer og bedre melk. Det gjør at svært lite av melka som produseres her i landet går til spille.

Norge er i verdenstoppen på god melkekvalitet. Vi har offentlige krav om at kyrne skal ut på beite eller gå i luftegård minst åtte uker i året. Det er kun Norge og Sverige som har slike krav innen melkeproduksjonen. I tillegg til strenge offentlige krav, har TINE fra 2016 arbeidet med en dyrevelferds-indikator for objektiv måling av dyrevelferd. Indikatoren er basert på internasjonale standarder. Med helse data fra «Ku-kontrollen» skal den bidra til at våre drøyt 200 000 melkekyr er friske og behandles godt.

Kua og geita

Tine Melkeveien Kua Film 16 9
Antall kyr på TINE-gårder 206,000

Ca.

Gjennomsnittlig antall kyr pr bruk 26

Antall produsenter som leverer kumelk (samdrift) 7778

Antibiotikabruk per dyr i gjennomsnitt 9.9

mg/PCU

Utslipp av klimagasser pr liter melk - gjennomsnitt 0.57

kg. CO2-ekv./kg melk

2Bonden og gården

Norsk melk hevder seg i verdenstoppen både når det gjelder smak og kvalitet. Hovedæren for dette skal norske melkebønder ha. Mye kunnskap er nedarvet gjennom generasjoner, samtidig som melkeproduksjonen har gått gjennom en formidabel moderniseringsprosess de siste årene. Melkeroboter og moderne datautstyr har gjort mange gårder til en digital arbeidsplass – men fremdeles utgjør nærheten mellom bonde og dyr kjernen i virksomheten. Melkebøndene eier samvirket TINE, og har derfor tilgang på rådgivere, veterinærer og andre fagpersoner.

Antall eiere i TINE

10,120

Antall liter levert pr gård (samdrift) årlig i gjennomsnitt inkl geitemelk

180,588

Antall millioner liter levert per dag i gjennomsnitt

3.98

Måned med mest levering av melk i totalt antall tusen liter

129,836

MARS

Måned med minst levering av melk i totalt antall tusen liter

105,587

AUGUST

Utslipp av klimagasser på gården - gjennomsnitt

0.26

kg. CO2-ekv/kg. melk

Antall eiere i TINE 10,120

Antall liter levert pr gård (samdrift) årlig i gjennomsnitt inkl geitemelk 180,588

Antall millioner liter levert per dag i gjennomsnitt 3.98

Måned med mest levering av melk i totalt antall tusen liter 129,836

MARS

Måned med minst levering av melk i totalt antall tusen liter 105,587

AUGUST

Utslipp av klimagasser på gården - gjennomsnitt 0.26

kg. CO2-ekv/kg. melk

Forsker på mindre metanraping fra kua

TINE deltar i flere spennende forskningsprosjekter hvor målet er å få kua til å rape mindre metan enn i dag. Det kan bli et svært viktig bidrag for å få ned klimautslippene fra norsk landbruk.

Norge er forpliktet gjennom Parisavtalen til å redusere utslippene også fra landbruket. Med en tilsetning av enzymhemmer i kraftfôret, kan mengden metan som kua raper bli betydelig redusert. Metan er ca. 25 ganger så kraftig klimagass som CO₂.

Svært lovende testresultater i utlandet
Foreløpige beregninger og studier i Canada viser at tilsetting av enzymhemmer kan gi en reduksjon på mellom 30 og 60 prosent i metanutslippet. Dermed vil det komme betydelig mindre metan ut i lufta. Metanutslipp står for ca. halvparten av klimagasseffekten fra norsk landbruk.

Tester rundballer fra hele landet
Men det er også viktig hvordan bonden produserer et grovfôr som gir minst mulig metanproduksjon i vomma på kua. TINE, Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) og ulike universiteter og forskningsmiljøer i utlandet samarbeider nå om et forskningsprosjekt. Her er målet å lage strategier for hvordan bonden kan produsere gress som gir minst mulig metangassutslipp.

Vi har hentet inn rundballer fra hele Norge, kjørt dem til Ås og skal nå analysere dem for metangass. Neste steg er å lage surfôr i små laboratoriesiloer hvor vi skal teste de mest «lovende kandidatene». Til sist blir det et stort produksjonsforsøk på NMBU hvor vi tester det mest lovende surfôret på hele besetningen og måler metangass fra kyrne, forteller Kim Viggo Weiby, klimarådgiver i TINE.

Skal bruke mer gress, men mindre metanraping
Forskerne håper å finne svar på hva tidspunktet for slåtten har å si for metangassproduksjon i vomma. I tillegg ønsker de å finne ut hva artssammensetningen i enga og ikke minst hva gjæringskvaliteten betyr, det vil si andelen av de ulike syrene som finnes i surfôret.

Totalt sett blir dette viktige opplysninger når vi i framtiden skal bruke enda mer gress i rasjonen til kua. Da må vi vite effekten på metangass, poengterer Weiby.

Kumøkk gir klimavennlig biodrivstoff #Kukraft

Klimaprogrammet #Kukraft skal gi verdens mest bærekraftige mattransport med klimavennlig biogass fra kumøkk. De 200.000 norske melkekyrne som leverer til TINE, blir det viktigste bidraget for å nå målet. De første bilene drevet av biogass fra kumøkk ruller allerede på norske veier.

Norske melkekyr skal drive klimasatsingen til TINE framover – bokstavelig talt. Et testprosjekt med Greve Biogass i Tønsberg har gitt ny kunnskap om effektiv produksjon av biogass, som nå danner grunnlaget for #Kukraft-programmet.

- #Kukraft er en viktig del av TINEs miljø – og innovasjonsarbeid med å få bilparken over på fornybar energi. Vi skal ha minst 100 av våre biler over på kumøkkbasert biogass innen 2022. Når vi som første matprodusent i Europa tar i bruk biogass fra egen kumøkk, skaper det ikke bare klimagevinster, men også nye muligheter hos våre melkebønder og TINE som framtidig energiprodusent, sier Lars Galtung, direktør for kommunikasjon og bærekraft i TINE.

Testprosjektet har blant annet gitt oppsiktsvekkende resultater fra produksjon av biogass fra kumøkk i kombinasjon med matavfall. Denne kombinasjonen oppnår 25 prosent bedre effekt enn tradisjonell biogassproduksjon basert kun på husholdningsavfall, og betyr at tilførsel av kumøkk gir verdens mest effektive og klimavennlige biogassproduksjon!

Møkk fra ei ku gir sammen med matavfall, nok biogass til å drive en liten personbil i ca. 25 000 km. TINE kjørte i 2018 52,5 millioner kilometer tungtransport, noe som krever biogass produsert på kumøkk fra 17.000 kyr om all TINEs transport skulle legges over på biogass. Disse «energileverandørene» har vi allerede i fjøset.

Når vi i tillegg kan regne en reduksjon av klimagassutslipp på 4,3 tonn CO₂ per ku pr. år om kumøkka brukes til biogassproduksjon, vil 200.000 norske kyr som tilhører TINEs «ku-park» både kunne drifte all egen transport. Utslippene fra landbruket vil dermed kunne reduseres med 860 000 tonn CO₂ pr. år. Ved å utnytte energien som ligger i metangass fra kumøkk blir med andre ord hvert melkeglass, hver biltur – og hver eneste ku mer miljøvennlig.

#Kukraft er et positivt klimatiltak og samtidig sirkulærøkonomi i praksis. Melk fra kua blir mat, kumøkk blir drivstoff, avfallsproduktene fra drivstoffproduksjon blir gjødsel – som igjen går til kua som lager mat, drivstoff og gjødsel.

Bonden og gården

Tine Melkeveien Gården Film 16 9

3Melkehenting

Tankbilsjåføren har en svært viktig jobb med å sikre kvaliteten på melka som hentes. Sjåføren tar den første av mange kvalitetssjekker før melka pumpes over på bilen. Kvalitet og fettprosent er faktorer som påvirker hva TINE betaler bonden for melka. Melk som inneholder rester av antibiotika blir ikke brukt. Det er sjåførens jobb å holde bilen ren både på innsiden og utsiden. Kompetente sjåfører og god hygiene ved henting, er også en viktig faktor i arbeidet med å levere «Kanskje verdens beste melk» til forbrukeren.

Det er TINE Råvare som «eier» melka i denne fasen og bonden får betalt etter målprisen som er framforhandlet i jordbruksoppgjøret mellom Staten og bondeorganisasjonene. Det er ikke TINE som setter denne prisen, og den er lik for alle bønder, enten de produserer for TINE eller andre. Når melka overføres til en tank ved ett av TINEs meierier – eller hos andre konkurrerende meieriaktører, overtas melka av meieriene. Melkeprodusentene får samme pris for melka uavhengig av hvilke produkter melka brukes i.

Antall hentesteder 8,057

Antall hentinger i gjennomsnitt 2-3

ganger i uka

Breddegrad for den nordligste hentingen 71°

grader nord

Antall kilometer kjørt 25.9

mill. km

Antall biler 286

Mengde utslipp av klimagasser fra TINE SA 25,168

tonn CO2-ekv.

TINEs sjåfører kontrollerer kvaliteten på melka først

TINE har henteplikt, noe som innebærer at vi året rundt henter melk fra over 8000 små og store gårder over hele landet. Tankbilsjåførene våre har to viktige jobber: De transporterer melka og kontrollerer kvaliteten. Sjåføren av tankbilen er første ledd i kvalitetssikringen, og den som sikrer at melka er ren og fersk. Før melka pumpes over på bilen, sjekkes det at temperaturen ikke overstiger fire grader, at det er god lufting i tanken og at melka har riktig, jevn hvitfarge, og er uten klumper. Stemmer dette, kan tankingen begynne. Som ekstra sikkerhet kan sjåføren selv stanse tankingen, dersom kvaliteten ikke er som den skal.

Hver moderne tankbil er som et laboratorium på hjul med ett hovedmål: Å holde melka ren og aldri over fire grader. Dette er ikke så enkelt som det kan høres ut, med skiftende årstider og temperatursvingninger. Tapping skjer på gården og tankbilen tar kontinuerlig prøver som samles i en testcontainer. Hver prøve merkes med en QR-kode som inneholder opplysninger om gården melka hentes fra. Prøven setter sjåføren i tankbilens eget kjøleskap til den leveres til testing og analyse på meieriet.

Sjåførene øver på å kjøre mer klimavennlig

Kjørecomputere er montert i både tankbilene våre og i distribusjonsbilene. Disse måler blant annet forbruk og kjøreatferd, og har vært et viktig virkemiddel i arbeidet med å få til en mer miljøvennlig kjørestil. Det er gjennomført kurs for sjåfører med fokus på kjørestil. Målinger innen tanktransport viser reduksjon i drivstofforbruk på over 10 prosent som følge av endret kjørestil. Mer defensiv kjørestil betyr mye for trafikksikkerheten både sommer og vinter. Det gir også mindre slitasje både på dekk og bil.

Det er viktig både for en rasjonell transport og for miljøet at transporten gjennomføres så effektivt som mulig. Det gjelder både inntransport, mellomtransport og distribusjon. Derfor har TINE investert i nytt dataverktøy og foretatt opplæring av medarbeidere. I tillegg har TINE dyktige medarbeidere til ruteplanlegging, både innen tanktransport og distribusjon.

Bærekraftig kjøring ved å bruke mer klimavennlig drivstoff

Målet i TINE er at all transport skal være basert på 100 prosent fornybar energi innen 2025. Da må vi bruke mange ulike tiltak for å nå målet.

Vi ser en rivende utvikling på teknologiområdet. TINE ønsker å være i spissen med å prøve ut nye teknologiske løsninger. Eksempler på dette er bestillingen av den hydrogen-elektrisk drevne trekkvogna Nikola One og samarbeidet med Scania om utprøving av hybrid-lastebil. Også annen type grønn teknologi er interessant, som for eksempel fornybart drivstoff fra skogbruksavfall, hydrogen, biogass og elektrisitet.

Ikke minst har vi store forhåpninger til prosjektet #Kukraft, der de første lastebilene til TINE kjører på miljøvennlig biogass, produsert på kumøkk som råstoff.

-Vi skal ha minst 100 av våre biler over på kumøkkbasert biogass innen 2022. Når vi som første matprodusent i Europa tar i bruk biogass fra egen kumøkk, skaper det ikke bare klimagevinster, men også nye muligheter hos våre melkebønder og TINE som framtidig energiprodusent, sier Lars Galtung, direktør for kommunikasjon og bærekraft i TINE.

Elektrisk pumpe gir stor miljøgevinst

En tredjedel av driftstida på en tankbil brukes til innpumping av melk på gårdene. Ved å ta i bruk elektriske pumper på alle tankbilene reduserer TINE dieselforbruket med cirka 1 million liter i året.

Det betyr at årlig utslipp av CO₂ reduseres med i størrelsesorden 3000 tonn. I 2018 ble den første tankbilen med elektrisk melkepumpe satt i drift.

I dag pumpes melka fra gårdstanken og inn på tankbilen med hydraulikkpumpe koblet til kraftuttaket på forbrenningsmotoren. I denne prosessen går kun en liten del av forbrukt energi til melkepumping, resten går til å holde en stor dieselmotor i gang. Ved å ta i bruk ny teknologi kan mye av tomgangskjøringa fjernes.

– TINE har som mål at alle våre 250 tankbiler i Norge skal få batteridrevne pumper. Dette blir dette et viktig bidrag til å nå målet om en bærekraftig transport, sier Vidar Hauan, direktør for TINEs tanktransport.

Elektrisk innpumping går nesten helt stille. Det betyr at støyen på gården under henting av melk reduseres betydelig.

– Siden vi henter mye melk på natta, er støyfri pumping av melka både en fordel for folk på gården, men også en bedring av arbeidsmiljøet for sjåføren, sier Frode Eggan, flåteansvarlig i TINEs tanktransport.

Melkehenting

Tine Melkeveien Tankbilen Film 16 9
Antall hentesteder 8,057

Antall hentinger i gjennomsnitt 2-3

ganger i uka

Breddegrad for den nordligste hentingen 71°

grader nord

Antall kilometer kjørt 25.9

mill. km

Antall biler 286

Mengde utslipp av klimagasser fra TINE SA 25,168

tonn CO2-ekv.

4Meieriet

TINE har i hovedsak to typer meierier; «Flytende» for produksjon av melk, fløte, yoghurt, rømme og andre flytende produkter og «Faste», for produksjon av ost og smør. I tillegg har vi en tredje type meieri, som kalles «Spesialanlegg». Her produseres det spesielle typer oster og faste meieriprodukter i mindre skala, som Gamalost og Selbu Blå. Noen anlegg tørker melk eller myse som det ikke er behov for i øvrig produksjon. På grunn av årstider og kalving, varierer mengden melk som leveres gjennom året.

Antall meierier

31

Antall meierier med distrubisjonslager

15

Energiforbruk i TINE SA

529

GWh

Utslipp fra TINE SA

16,365

tonn CO2-ekv.

Svinn i TINE SA

1.65 %

%-poeng (endring 2011-2018)

Matsvinn i matindustrien

74,400

tonn

Antall 1000 liter flytende varer produsert

528,612

Antall tonn faste varer produsert

83,949

Antall tusen tonn myse som tørkes årlig

530,000

Antall tusen tonn melk som tørkes årlig

45,600

Når det er lite melk, går nesten alt til flytende produksjon. Når det er mye, går mer av melka til produksjon av lagringsvennlige produkter som ost. Innovativ bruk av teknologi, kunnskap og erfaring er avgjørende for at TINEs meierier leverer den kvaliteten kunder og forbrukere ønsker seg. Samtidig jobbes det kontinuerlig med å redusere svinn, utslipp og energibruk.

Antall meierier 31

Antall meierier med distrubisjonslager 15

Energiforbruk i TINE SA 529

GWh

Utslipp fra TINE SA 16,365

tonn CO2-ekv.

Svinn i TINE SA 1.65 %

%-poeng (endring 2011-2018)

Matsvinn i matindustrien 74,400

tonn

Antall 1000 liter flytende varer produsert 528,612

Antall tonn faste varer produsert 83,949

Antall tusen tonn myse som tørkes årlig 530,000

Antall tusen tonn melk som tørkes årlig 45,600

Banebrytende teknologi kutter klimautslippene

Med ny, banebrytende teknologi erstatter TINE Meieriet Ålesund naturgass med fjernvarme, og dermed redusere CO₂-utslippene med hele 66 prosent.

Selskapet Olvondo Technology har gått sammen med Tafjord Kraftvarme og TINE Meieriet Ålesund for å utnytte ny teknologi. Nye varmepumper, basert på Stirling-teknologi, skal produsere vanndamp av varmt vann fra søppelforbrenningsanlegget i Breivika. De nye varmepumpene er plassert i et eget bygg i tilknytning til meieriet.

Prosjektet i Ålesund er banebrytende av flere grunner. – Dette er første gang fjernvarme brukes som kilde til dampproduksjon for industriprosesser i Norge. Også forretningsmodellen er ny. Olvondo Technology selger ikke varmepumpeteknologien, men tar i stedet rollen som tjenesteleverandør og leverer energi til oss i form av damp på en langsiktig kontrakt, sier meierisjef Jan Heggem.

TINE har som mål at hele produksjonen og transporten skal baseres på 100 prosent fornybar energi innen 2025. Prosjektet i Ålesund vil alene bidra til en reduksjon i TINEs totale utslipp på fem prosent.

TINE sikrer vekstmuligheter i Amerika

TINEs datterselskap Norseland Inc. i USA har kjøpt seg opp i det familieeide Food Service-selskapet Lotito Food Holding LLC. Målet er å sikre videre vekst og å styrke Jarlsberg® sin posisjon i det amerikanske markedet. Fra 2. januar 2019 eier Norseland Inc. 66,67 prosent av Lotito Food Holding LLC.

Det viktigste med oppkjøpet er å gi TINE en god vekstplattform. I tillegg skaffer TINE seg bedre kontroll over hele verdikjeden til Jarlsberg® og tar vare på den merkeverdien TINE og den norske bonden har investert igjennom flere tiår. Det er også viktig å sikre Jarlsberg® gode konkurranse- og markedsvilkår i en situasjon der eksportstøtten fases ut.

Lotito har hatt en god lønnsomhetsutvikling gjennom flere år, og Food Service-kanalen (restaurantmarkedet) har en større vekstrate enn dagligvarekanalen i USA.

TINE produserer Jarlsberg® også i USA

Den verdenskjente Jarlsberg®-osten produseres ikke bare i Norge. I dag har vi leieproduksjon i Irland og produksjon ved et eget anlegg i Ohio, USA. Norseland Inc. som er TINEs heleide datterselskap i USA, kjøpte i 2012 Alpine Cheese Co i Ohio.

Alpine Cheese Co har drevet leieproduksjon for Norseland Inc. i USA siden 2000. Bakgrunnen for oppkjøpet var at etterspørselen etter Jarlsberg® vokste ut over importkvoten på 6800 tonn på det tidspunktet. For å møte den økende etterspørselen i det amerikanske markedet, begynte TINE å produsere Jarlsberg® i USA.

Pr. i dag produseres det kun skorpefri Jarlsberg® på Alpine Cheese, men med ytterligere investeringer kan TINE også produsere rund Jarlsberg® ved samme anlegg. TINE har mål om fortsatt vekst av Jarlsberg® internasjonalt. Kjøpet var et viktig strategisk tiltak for å oppfylle dette målet.

Norsk ost i 100 år

I 2018 var det 100 år siden ett av Norges eldste meierier, TINE Meieriet Dovre, startet produksjonen av hvitost og brunost i naturskjønne omgivelser i Gudbrandsdalen. I dag er det hvitmuggost som produseres på det lille meieriet med 13 ansatte.

TINE Meieriet Dovre er ett av 10 anlegg i TINE som lager spesialprodukter. Meieriet produserer hvitmuggoster til ostemerkene Fryd og Norske Ostespesialiteter. Alle Dovreostene er laget på lokale råvarer, noe som gir produktene sin unike smak. Totalt ruller rundt 230 tonn ost ut fra meieriet hvert år. Nylig er meieriet pusset opp for 8 millioner kroner, med nye prosessmelketanker og tilpasning av bygget.

– Mer kommer til å skje når vi skal løfte anlegget dit vi skal være. Produksjonsutstyret begynner å bli gammelt. 30 år er lenge for meieriutstyr. Vi arbeider kontinuerlig for videre oppgradering av utstyr og lokaler, forteller meierisjef Sigrid Svanborg. Meieriet er det eneste i Norge som lager camembert og brie, og til tross for at produksjonsutstyret er gammelt og mye skjer manuelt, er Dovre-ostene blant de aller beste på markedet. Sølvmedaljen på oste-VM i Bergen i 2018 er et synlig bevis på det.

Meieriet

Tine Melkeveien Meieriet Film 16 9

5Fra TINE til TINE

TINE har i alt 17 distribusjonslagre over hele landet med produksjon på nesten dobbelt så mange lokasjoner. Alle produktene lages ikke på alle produksjonsstedene. Det betyr i praksis at det foregår en del transport av varer fra produksjonsstedene til distribusjonslagrene. Dette systemet medfører at melka i Norge produseres i nærheten av de stedene der forbrukerne bor. Også i denne delen av TINEs distribusjon satses det på klimabesparende kjørecomputere.

Antall kilometer som kjøres 8.4

mill. km

Mengde klimagassutslipp fra TINE SA 8,665

tonn CO2-ekv.

Antall tonn (volum) som kjøres 362,800

Antall leveringer årlig 35,000

Gjennomsnittlig antall leveringer hver dag 96

Sjåførens kjørecomputer sparer klimaet

Kjørecomputere er montert både i tankbilene og i distribusjonsbilene. Disse måler blant annet forbruk og kjøreatferd og har vært et viktig virkemiddel i arbeidet med å få til en mer miljøvennlig kjørestil.

Det er gjennomført kurs for sjåfører med fokus på kjørestil. Målinger innen tanktransport viser reduksjon i drivstofforbruk på over 10 prosent som følge av endret kjørestil. Mer defensiv kjørestil gir også mindre slitasje på bilen, mindre dekkslitasje, og det betyr mye for trafikksikkerheten både sommer og vinter.

TINE går over til mer miljøvennlige biler og løsninger

TINEs biler til tungtransport kjører 52,5 millioner kilometer hvert år. Det tilsvarer 1300 runder rundt jorda. Med så mye kjøring vil selv små utbedringer gi store miljøgevinster. Målet er at hele vår transport skal være over på fornybar energi innen 2025. TINE ønsker å være en spydspiss i arbeidet med å få til et grønt skifte i transportbransjen.

Tidlig i 2016 startet TINE en omfattende miljøsatsing for all transport. Fram mot 2020 skal vi bytte ut alle våre lastebiler med den mest moderne motorteknologien basert på EURO-VI eller nyere. Dette reduserer utslipp av partikler til nesten null sammenlignet med dagens motorer og er spesielt viktig i de store byene hvor dette er et problem i vinterhalvåret.

Vi oppgraderer også sjåførene! Nye kjørecomputere gir umiddelbar tilbakemelding på kjøreatferd og bidrar til å redusere tomgangskjøring, brå akselerasjon og oppbremsing, og sammen med bedre ruteplanlegging, har dette allerede sørget for færre biler på veiene.

TINE har også hatt en gjennomgang av mellomtransporten de siste årene. Det dreier seg hovedsakelig om transport fra produserende meieri til de meieriene som varene distribueres ut fra. Resultatet er et betydelig mer gods nå er flyttet fra bil til bane. Det er positivt for miljøet.

Antall kilometer som kjøres 8.4

mill. km

Mengde klimagassutslipp fra TINE SA 8,665

tonn CO2-ekv.

Antall tonn (volum) som kjøres 362,800

Antall leveringer årlig 35,000

Gjennomsnittlig antall leveringer hver dag 96

6Varelevering

Over 600 sjåfører bringer ferske og kjølte produkter direkte fra 17 distribusjonslagre til 23 900 butikker, skoler, barnehager, sykehus, forsvarsanlegg, kaffebarer, kiosker, hoteller og restauranter i hele landet – inkludert Svalbard. Her er det ingen mellomledd. Direkte transport gir ferske produkter og kortest mulig vei til forbruker, og lavere klimautslipp. Av de store vareleverandørene er TINE alene om en egen landsdekkende distribusjon. Det at TINE distribuerer til alle butikker er best for miljøet og gir mest kortreist mat, siden kua tross alt bor over hele landet.

Antall kilometer som kjøres i TINE SA

18.2

mill. km

Mengde utslipp i TINE SA

14,023

tonn CO2-ekv

Antall biler

493

Antall tonn som kjøres

660,000

Antall leveringer årlig

2.2 million.

(antall ordre, ikke unike leveranser)

Gjennomsnittlig antall leveringer hver dag

6,030

(antall ordre, ikke unike leveranser)