Melkeveien

Vi i TINE jobber for å sikre høy kvalitet og bærekraftig utvikling gjennom hele melkeveien. Her kan du se og lese om melkas reise – fra kua til deg.

1Kua og geita

Kua og geita er kjernen i TINEs virksomhet. De leverer råvaren: «Kanskje verdens fineste melk». Melka er en råvare som må behandles og foredles raskt. Levering av melk skjer hver dag gjennom hele året, uavhengig av helligdager og ferier. En forutsetning for dette er god dyrehelse. En frisk og fornøyd ku eller geit, gir den beste melka. TINE jobber hver dag for at dyrene skal ha de beste forutsetningene for god helse og trivsel. Norske kyr og geiter er blant de friskeste i hele verden, noe som illustreres ved at bare Island bruker mindre antibiotika på storfe og geit i Europa.

Antall kyr på TINE-gårder 210 000

Gjennomsnittlig antall kyr pr bruk 26

Antall produsenter som leverer kumelk (samdrift) 8 101

Antibiotikabruk per dyr i gjennomsnitt 9,9

mg/PCU

Utslipp av klimagasser pr liter melk - gjennomsnitt 0,57

kg. CO2-ekv./kg melk

Friske dyr er bra for klimaet!


Mangeårig forskning har gjort den norske melkekua friskere og mer produktiv enn noen gang. Sammen med Island bruker vi minst antibiotika i Europa og utvikler gourmetgress for å minske CO₂-utslippene enda mer.

Hver eneste melkeku i Norge har siden 1975 hatt sitt eget helsekort. Og i dag er helsejournalen for lengst blitt digital. Med appen «Ku-kontrollen» samler TINE helsedata fra mer enn 98 prosent av alle melkekyr i Norge. Kunnskapen brukes til både forebygging og behandling av sykdommer. Resultatet er at norske kyr aldri har vært friskere og at kvaliteten på melka aldri har vært bedre. 

Med løpende helsedata fra «Ku-kontrollen» kan TINE ved hjelp av tidlig innsats, hindre eller redusere sykdom, og dermed hjelpe bøndene å opprettholde produksjonen. En gjennomsnittlig melkeku produserer i dag ca. 8000 liter melk, mot kun ca. 2000 liter i «gode gamle dager» for 75 år siden. At det produseres mer melk med færre kyr gir mindre klimagassutslipp, og er bra for miljøet. På dette feltet er Norge blant de aller beste i verden.

Prosjekt friskere geiter


I uminnelige tider er norsk geitehold forbundet med beitende flokker i fjellet om sommeren. Et nøysomt dyr som utnytter karrige naturressurser og holder vegetasjonen nede. Men geita vekker også minner om besk og harsk smak av melk og ost.

Prosjekt «Friskere Geiter» startet i 2001. Målet var å bekjempe sykdommene CAE, byllesyke og paratuberkulose hos norske geiter. Helsetjenesten for Geit i TINE Rådgiving ledet prosjektet.

Prosjekt «Friskere geiter» har nå bekjempet sykdommene CAE, byllesyke og paratuberkulose. Det tok 15 år å gjøre norske geiter til de friskeste i verden. Resultatene vekker mildt sagt stor, internasjonal oppsikt. 

Geitene har det bedre, de er kvitt sykdomsproblemer, de bor i nyrenoverte fjøs der det er gode rutiner for smittevern, fôring og stell. Melkeytelsen har økt samtidig som kraftfôrforbruket går ned. 

Norsk geitemelk smaker nå som geitemelk skal smake! Søt og god. Den beske og harske smaken forsvant sammen med sykdommene. Av god melk fra friske geiter ystes det nå nye oster og lages andre delikatesser til glede for forbrukerne.

Norge bruker nest minst antibiotika i verden


Visste du at norsk landbruk er nest best på å bruke minst antibiotika i Europa. Bare Island ligger foran oss? Det lave behovet kommer av Norges langsiktige satsing på god dyrevelferd, som har gitt oss en unik bestand av friske melkekyr. God dyrehelse er bra for klimaregnskapet fordi friske dyr produserer mer og bedre melk. Det gjør at svært lite av melka som produseres her i landet går til spille. 

Norge er i verdenstoppen på god melkekvalitet, og vi har offentlige krav om at kyrne skal ut på beite eller gå i luftegård mer enn åtte uker i året. Det er kun Norge og Sverige som har slike krav innen melkeproduksjonen. I tillegg til strenge offentlige krav, har TINE fra 2016 arbeidet med en dyrevelferds-indeks for objektiv måling av dyrevelferd. Indeksen er basert på internasjonale standarder. Med helse data fra «Ku-kontrollen» skal den sikre at våre drøyt 200 000 melkekyr er friske og behandles godt.


Antall kyr på TINE-gårder 210 000

Gjennomsnittlig antall kyr pr bruk 26

Antall produsenter som leverer kumelk (samdrift) 8 101

Antibiotikabruk per dyr i gjennomsnitt 9,9

mg/PCU

Utslipp av klimagasser pr liter melk - gjennomsnitt 0,57

kg. CO2-ekv./kg melk

2Bonden og gården

Norsk melk hevder seg i verdenstoppen både når det gjelder smak og kvalitet. Hovedæren for dette skal norske melkebønder ha. Mye kunnskap er nedarvet gjennom generasjoner, samtidig som melkeproduksjonen har gått gjennom en formidabel moderniseringsprosess de siste årene. Melkeroboter og moderne datautstyr har gjort mange gårder til en digital arbeidsplass – men fremdeles utgjør nærheten mellom bonde og dyr kjernen i virksomheten. Melkebøndene eier samvirket TINE, og har derfor også tilgang til rådgivnings-, veterinær- og servicetjenester.

Antall eiere i TINE

10 478

Antall liter levert pr gård (samdrift) årlig i gjennomsnitt inkl geitemelk

171 065

Antall tusen liter levert per dag i gjennomsnitt

4 000

Måned med mest levering av melk i totalt antall tusen liter

132 075

MARS

Måned med minst levering av melk i totalt antall tusen liter

101 845

SEPTEMBER

Utslipp av klimagasser på gården - gjennomsnitt

0,26

kg. CO2-ekv/kg. melk


De senere årene har interessen for økologisk melk økt, og flere TINE-bønder har gått over til økologisk melkeproduksjon. Stadig flere melkeprodusenter setter også i verk tiltak for å redusere klimagassutslipp fra egen gård – både gjennom ENØK-tiltak og tiltak på fôrsiden. Og høsten 2017 kunne TINE lansere den første klimakalkulatoren til bruk hos melkebonden hvor bøndene får identifisert tiltak på hvordan de selv kan redusere klimautslippene.


Antall eiere i TINE 10 478

Antall liter levert pr gård (samdrift) årlig i gjennomsnitt inkl geitemelk 171 065

Antall tusen liter levert per dag i gjennomsnitt 4 000

Måned med mest levering av melk i totalt antall tusen liter 132 075

MARS

Måned med minst levering av melk i totalt antall tusen liter 101 845

SEPTEMBER

Utslipp av klimagasser på gården - gjennomsnitt 0,26

kg. CO2-ekv/kg. melk

TINE skal fange kuas rap og promp til gjenbruk


Fagsjef i TINE Rådgiving og professor ved NMBU, Harald Volden, er klimaoptimist på vegne av norske melkeprodusenter.

-Den største utfordringen er å redusere utslippet av metan fra dyra, sier Volden. Han trekker fram tre tiltak og områder hvor han mener det ligger et klimapotensial for både melkeprodusenter og landbruket de neste 10 til 20 årene.

-I Norge vil vi se på metanfangst, hvor vi konverterer metan til CO₂. Det andre er at vi kan sørge for økt effektivitet i produksjonen gjennom bedre fôring, og kontroll med helse og fruktbarhet hos kyrne. Det siste er bedre planteagronomi hvor bedre utnyttelse av næringsstoffer gir høyere avlinger og dermed reduserte utslipp av lystgass.

Norge har siden midten av 2000-tallet vært aktive på forskning på dette området. Det gjelder fôringsforsøk for å redusere utslippet av metan, og det gjelder utvikling av klimamodeller for å beregne utslipp, men også det å fange metan i fjøs. 

Det ligger i dagen at norske driftsforhold, hvor kyrne er innendørs en god del av året, kan egne seg for fangst av metan. Samtidig har TINE den biologiske kunnskapen og god kontakt med forskningsmiljøene. 

–Det er ellers viktig at en næringsaktør som TINE engasjerer seg i dette, fordi vi da blir en pådriver for innovasjon på området – og synliggjøring at næringa viser handlekraft, sier Harald Volden.

Kumøkk blir klimavennlig biodrivstoff #KUKRAFT™


Klimaprogrammet #KUKRAFT™ skal gi verdens mest bærekraftige mattransport med klimavennlig biogass fra kumøkk. De 200 000 norske melkekyrne som leverer til TINE, blir det viktigste bidraget for å nå målet. De første bilene drevet av biogass fra kumøkk ruller allerede på veiene.

Norske melkekyr skal drive klimasatsingen til TINE framover – bokstavelig talt. Et testprosjekt med Greve Biogass i Tønsberg har gitt ny kunnskap om effektiv produksjon av biogass, som nå danner grunnlaget for #KUKRAFT™ -programmet.

– #KUKRAFT™ er en viktig del av TINEs miljø – og innovasjonsarbeid med å få bilparken over på fornybar energi. Vi skal ha minst 100 av våre biler over på kumøkkbasert biogass innen 2022. Når vi som første matprodusent i Europa, tar i bruk biogass fra egen kumøkk skaper det ikke bare klimagevinster, men også nye muligheter hos våre melkebønder og TINE som framtidig energiprodusent, sier Lars Galtung, direktør for kommunikasjon og bærekraft i TINE.

Testprosjektet har blant annet gitt oppsiktsvekkende resultater i produksjon av biogass fra kumøkk i kombinasjon med matavfall. Denne kombinasjonen oppnår 25 prosent bedre effekt enn tradisjonell biogassproduksjon basert på kun husholdningsavfall, og betyr at tilførsel av kumøkk gir verdens mest effektive og klimavennlige biogassproduksjon!  

Møkk fra ei ku gir sammen med matavfall, nok biogass til å drive en liten personbil i ca. 25 000 km. TINE kjører 52 millioner kilometer tungtransport i året, noe som krever biogass produsert på kumøkk fra 17 000 kyr om all TINEs transport skulle legges over på biogass. Disse «energileverandørene» har vi allerede i fjøset.

Når vi i tillegg kan regne en reduksjon av klimagassutslipp på 4,3 tonn CO₂ per ku per år om kumøkka brukes til biogassproduksjon, vil 200 000 norske kyr som tilhører TINEs «ku-park» både kunne drifte all egentransport, og utslippene fra landbruket vil kunne reduseres med 860 000 tonn CO₂ per år. Ved å utnytte energien som ligger i metangass fra kumøkk blir med andre ord hvert melkeglass, hver biltur – og hver eneste ku mer miljøvennlig. 

#KUKRAFT™ er et positivt klimatiltak, og samtidig sirkulærøkonomi i praksis. Melk fra kua blir mat, kumøkk blir drivstoff, avfallsproduktene fra drivstoffproduksjon blir gjødsel – som igjen går til kua som lager mat, drivstoff og gjødsel.

3Melkehenting

Tankbilsjåføren har en viktig jobb med å sikre kvaliteten på melka som hentes. Melka som hentes gjennomgår en kvalitetstest. Kvalitet og fettprosent er faktorer som påvirker hva TINE betaler bonden for melka. Melk som inneholder rester av antibiotika blir ikke brukt. Det er sjåførens jobb å holde bilen ren både på innsiden og utsiden. Kompetente sjåfører og god hygiene ved henting, er også en viktig faktor i arbeidet med å levere «Kanskje verdens beste melk» til forbrukeren.



Det er TINE Råvare som «eier» melka i denne fasen og bonden får betalt etter målprisen som er fremforhandlet i jordbruksoppgjøret mellom Staten og bondeorganisasjonene. Det er ikke TINE som setter denne prisen, og den er lik for alle bønder, enten de produserer for TINE eller andre. Når melka overføres til en tank ved ett av TINEs meierier - eller hos andre konkurrerende meieriaktører, overtas melka av meieriene. Da betaler meieriene samme pris til alle melkeprodusenter i Norge.


Antall hentesteder 8 381

Antall hentinger i gjennomsnitt 2-3

ganger i uka

Breddegrad for den nordligste hentingen 71°

grader nord

Antall kilometer kjørt 26,9

mill. km

Antall biler 256

Mengde utslipp av klimagasser 25 835

tonn CO2-ekv.

TINEs sjåfører kontrollerer kvaliteten på melka før den går til meieriet


TINE har henteplikt, som innebærer at vi året rundt henter melk fra over 8000 små og store gårder over hele landet. Tankbilsjåførene våre har to viktige jobber. De transporterer melka og kontrollerer kvaliteten. Sjåføren av tankbilen er første ledd i kvalitetssikringen, og den som sikrer at melka er ren og fersk. Før tanking sjekkes det at temperaturen ikke overstiger fire grader, at det er god lufting i tanken og at melka har riktig, jevn hvitfarge, og er uten klumper. Stemmer dette, kan tankingen begynne. Som ekstra sikkerhet kan tankbilen selv stanse tankingen, dersom kvaliteten ikke er som den skal. 

Hver moderne tankbil er som et laboratorium på hjul med ett hovedmål: Å holde melka ren og aldri over fire grader. Dette er ikke så enkelt som det kan høres ut, med alt vi har av årstider og temperatursvingninger. Tapping skjer på gården og tankbilen tar kontinuerlig prøver som samles i en testcontainer. Hver prøve merkes med en QR-kode som inneholder opplysninger om gården melka hentes fra. Prøven setter sjåføren i tankbilens eget kjøleskap til den leveres til testing og analyse på meieriet.

Sjåførene øver på å kjøre mer klimavennlig


Kjørecomputere er montert i både tankbilene våre og i distribusjonsbilene. Disse måler blant annet forbruk og kjøreatferd, og har vært et viktig virkemiddel i arbeidet med å få til en mer miljøvennlig kjørestil. Det er gjennomført kursopplegg for sjåfører med fokus på kjørestil. 

Målinger innen tanktransport viser reduksjon i drivstofforbruk på over 10 prosent som følge av endret kjørestil. Mer defensiv kjørestil gir også mindre slitasje på bilen, mindre dekkslitasje, og det betyr mye for trafikksikkerheten både sommer og vinter. 

Det er viktig både for en rasjonell transport, og for miljøet, at transporten gjennomføres så rasjonelt som mulig. Det gjelder både inntransport, mellomtransport og distribusjon. Derfor har TINE investert i nytt dataverktøy og foretatt opplæring av medarbeidere. I tillegg har TINE dyktige medarbeidere til ruteplanlegging, både innen tanktransport og distribusjon.

TINE bidrar til bærekraft gjennom å ha mer klimavennlig drivstoff


Målet i TINE er at all transport skal være basert på 100 prosent fornybar energi innen 2025. Da må vi bruke mange ulike tiltak for å nå målet.

Vi ser en rivende utvikling på teknologiområdet. TINE ønsker å være i spissen med å prøve ut nye teknologiske løsninger. Eksempler på dette er bestillingen av den hydrogen-elektriskdrevne trekkvogna Nikola One, og samarbeidet med Scania om utprøving av hybrid-lastebil. Også annen type grønn teknologi er interessant, så som fornybart drivstoff fra skogbruksavfall, hydrogen, biogass og elektrisitet.

Ikke minst har vi store forhåpninger til prosjektet #KUKRAFT™, der de første lastebilene til TINE kjører på miljøvennlig biogass, produsert på kumøkk som råstoff.

-Vi skal ha minst 100 av våre biler over på kumøkkbasert biogass innen 2022. Når vi som første matprodusent i Europa tar i bruk biogass fra egen kumøkk skaper det ikke bare klimagevinster, men også nye muligheter hos våre melkebønder og TINE som framtidig energiprodusent, sier Lars Galtung, direktør for kommunikasjon og bærekraft i TINE.

Antall hentesteder 8 381

Antall hentinger i gjennomsnitt 2-3

ganger i uka

Breddegrad for den nordligste hentingen 71°

grader nord

Antall kilometer kjørt 26,9

mill. km

Antall biler 256

Mengde utslipp av klimagasser 25 835

tonn CO2-ekv.

4Meieriet

TINE har i hovedsak to typer meierier; «Flytende» for produksjon av melk, fløte, yoghurt, rømme eller andre flytende produkter og «Faste», for produksjon av ost og smør. I tillegg har vi en tredje type meieri, som kalles «Spesialanlegg». Her produseres det spesielle typer oster og faste meieriprodukter i mindre skala, som Gamalost og Selbu Blå. Noen anlegg tørker melk eller myse som det ikke er behov for i øvrig produksjon. På grunn av årstider og kalving, varierer mengden melk som leveres gjennom året.

Antall meierier

31

Antall meierier med distrubisjonslager

14

Energiforbruk

536

GWh

Utslipp

24 228

tonn CO2-ekv.

Svinn i TINE

-1,32 %

%-poeng (endring 2011-2017)

Matsvinn i matindustrien

74 400

tonn

Antall 1000 liter flytende varer produsert

534 848

Antall tonn faste varer produsert

85 382

Antall tusen tonn myse som tørkes årlig

500 000

Antall tusen tonn melk som tørkes årlig

49 300



Når det er lite melk, går nesten alt til flytende produksjon. Når det er mye, går mer av melka til produksjon av lagringsvennlige produkter som ost. Innovativ bruk av teknologi, kunnskap og erfaring, er avgjørende for at TINEs meierier leverer den kvaliteten kunder og forbrukere ønsker seg. Samtidig jobbes det kontinuerlig med å redusere svinn, utslipp og energibruk. Noen anlegg tørker melk eller myse som det ikke er behov for i øvrig produksjon.


Antall meierier 31

Antall meierier med distrubisjonslager 14

Energiforbruk 536

GWh

Utslipp 24 228

tonn CO2-ekv.

Svinn i TINE -1,32 %

%-poeng (endring 2011-2017)

Matsvinn i matindustrien 74 400

tonn

Antall 1000 liter flytende varer produsert 534 848

Antall tonn faste varer produsert 85 382

Antall tusen tonn myse som tørkes årlig 500 000

Antall tusen tonn melk som tørkes årlig 49 300

TINE satser stort i Gudbrandsdalen – brunostens vugge


TINE har investert over en 600 millioner kroner i Gudbrandsdalen for å gi forbrukerne sunnere og smartere mat. Utbygginger på Frya og Tretten har skapt nye arbeidsplasser. Utbyggingen ved TINE Meieriet Frya har ført til økt kapasitet og all infrastruktur på anlegget er oppgradert. Yoghurtproduksjonen er modernisert. I et nesten 4000 kvadratmeter stort tilbygg er det etablert et nytt ysteri for cottage cheese. Dette vil sikre TINE kapasitet til å møte forventet etterspørsel og skape flere nye arbeidsplasser lokalt.

Grøtsalget i Norge har eksplodert de siste årene. TINE og Fjordland opplever sterk vekst, både innen varm og kald grøt. Det er årsaken til at TINE har investert stort på Tretten, til sammen 265 millioner kroner i tre byggetrinn. Utbyggingen har gitt utvidelse av kapasiteten, både produksjonsutstyr, vaskestasjon, kuldemaskiner, elektrokjel og mye annet som skal til for å lage grøt.

TINE løfter aktiviteten ved TINE Meieriet Lom & Skjåk


Mange husker sikkert tilbake til 2010 da TINE vurderte å legge ned produksjonen av brunost ved TINE Meieriet Lom & Skjåk. Hele bygda, og etter hvert hele dalen engasjerte seg anført av mesterkokk Arne Brimi.

Det endte med at meieriet på Lom & Skjåk skulle bestå og utvikles til et spesialanlegg for brunost. I fjor vedtok TINE å satse ytterligere på meieriet her. Produksjonen av brunostspesialitetene er flyttet fra Ørsta på Sunnmøre til Lom & Skjåk. Og etter hvert skal meieriet også produsere gomme-produkter. Julebrunosten i 2017 ble for første gang produsert på Lom & Skjåk.

Alt dette innebærer betydelig økt aktivitet og allerede er arbeidsstokken utvidet med to nye årsverk.

TINE eier meieri i USA - som produserer Jarlsberg®


Den verdenskjente Jarlsberg®-osten produseres ikke bare i Norge. I dag har vi leieproduksjon i Irland, og produksjon ved et eget anlegg i Ohio, USA. Norseland Inc, som er TINEs heleide datterselskap i USA, kjøpte i 2012 Alpine Cheese Co i Ohio.

Alpine Cheese Co har drevet leieproduksjon for Norseland Inc. i USA siden 2000. Bakgrunnen for oppkjøpet var at etterspørselen etter Jarlsberg® vokste ut over importkvoten på 6800 tonn på det tidspunktet. For å møte den økende etterspørselen i det amerikanske markedet, begynte TINE å produsere Jarlsberg® i USA. 

Per i dag produseres det kun skorpefri Jarlsberg® på Alpine Cheese, men med ytterligere investeringer kan TINE også produsere rund Jarlsberg® ved samme anlegg. TINE har mål om fortsatt vekst av Jarlsberg® internasjonalt. Kjøpet var et viktig strategisk tiltak for å oppfylle dette målet.

5Fra TINE til TINE

TINE har i alt 17 distribusjonslagre over hele landet, med produksjon på nesten dobbelt så mange lokasjoner. Alle produktene lages ikke på alle produksjonsstedene. Det betyr i praksis at det foregår en del transport av varer fra produksjonsstedene til distribusjonslagrene. Dette systemet medfører at melka i Norge produseres i nærheten av de stedene der forbrukerne bor. Også i denne delen av TINEs distribusjon satses det på klimabesparende kjørecomputere og miljøvennlige kjøretøy.

Antall kilometer som kjøres 11,7

mill. km

Mengde klimagassutslipp 10 640

tonn CO2-ekv.

Antall tonn (volum) som kjøres 526 482

Antall leveringer årlig 35 130

Gjennomsnittlig antall leveringer hver dag 96

Sjåførens kjørecomputer sparer klimaet


Kjørecomputere er montert både i tankbilene og i distribusjonsbilene. Disse måler blant annet forbruk og kjøreatferd, og har vært et viktig virkemiddel i arbeidet med å få til en mer miljøvennlig kjørestil. Det er gjennomført kursopplegg for sjåfører med fokus på kjørestil. Målinger innen tanktransport viser reduksjon i drivstofforbruk på over 10 prosent som følge av endret kjørestil. Mer defensiv kjørestil gir også mindre slitasje på bilen, mindre dekkslitasje og det betyr mye for trafikksikkerheten både sommer og vinter.

TINE går over til mer miljøvennlige biler og løsninger


TINEs biler til tungtransport kjører 52 millioner kilometer hvert år. Det tilsvarer 1300 runder rundt jorda. Med så mye kjøring vil selv små utbedringer gi store miljøgevinster. Målet er at hele vår transport skal være over på fornybar energi innen 2025. TINE ønsker å være en spydspiss i arbeidet med å få til et grønt skifte i transportbransjen. 

Tidlig i 2016 startet TINE en omfattende miljøsatsing for all transport. Fram mot 2020 skal vi bytte ut alle våre lastebiler med den mest moderne motorteknologien basert på EURO-6 eller nyere. Dette reduserer utslipp av partikler til nesten null sammenlignet med dagens motorer, og er spesielt viktig i de store byene hvor dette er et problem i vinterhalvåret. 

Vi oppgraderer også sjåførene! Nye kjørecomputere gir umiddelbar tilbakemelding på kjøreatferd og bidrar til å redusere tomgangskjøring, brå akselerasjon og oppbremsing, og sammen med bedre ruteplanlegging har dette allerede sørget for færre biler på veiene.

TINE har også hatt en gjennomgang av mellomtransporten de siste årene. Det dreier seg hovedsakelig om transport fra produserende meieri til de meieriene som varene distribueres ut fra. Resultatet er at betydelig mer gods nå er flyttet fra bil til bane. Det er positivt for miljøet. 

I tillegg til å ta i bruk nyeste generasjon biodiesel, vil TINE bidra til utvikling av andre teknologier, som el, hybrid, hydrogen, og ulike biodrivstoff i form av gass, diesel og etanol. Hybridteknologi er godt kjent på personbiler, men i mars 2017 tok TINE i bruk en av de første hybridlastebilene i Norge. Tanken er at bilen skal kjøre på elmotor, uten utslipp, når den leverer varer i sentrum av byen, og gå over til diesel når den er ute på veien igjen, slik at det blir mindre utslipp i bykjernen.

Antall kilometer som kjøres 11,7

mill. km

Mengde klimagassutslipp 10 640

tonn CO2-ekv.

Antall tonn (volum) som kjøres 526 482

Antall leveringer årlig 35 130

Gjennomsnittlig antall leveringer hver dag 96

6Varelevering

Over 600 sjåfører bringer ferske og kjølte produkter direkte fra 17 distribusjonsmeierier til 23.000 butikker, skoler, barnehager, sykehus, forsvarsanlegg, kaffebarer, kiosker, hoteller og restauranter i hele landet - inkludert Svalbard. Her er det ingen mellomledd. Direkte transport gir ferske produkter og kortest mulig vei til forbruker, og lavere klimautslipp. Av de store vareleverandørene er TINE alene om en egen landsdekkende distribusjon. Det at TINE distribuerer til alle butikker er best for miljøet og gir mest kortreist mat, siden kua tross alt bor over hele landet.

Antall kilometer som kjøres

13,4

mill. km

Mengde utslipp

11 299

tonn CO2-ekv

Antall biler

450

Antall tonn som kjøres

675 000

Antall leveringer årlig

2 mill.

(antall ordre, ikke unike leveranser)

Gjennomsnittlig antall leveringer hver dag

7 000

(antall ordre, ikke unike leveranser)